Våren er her og mange finner frem de gode gamle løpeskoa for å komme i form. Mange blir veldig ivrig og løper mer den første måneden enn hva de har gjort til sammen det siste året. Resultatet blir ofte «belastningsskader» og andre ”vondter” som stopper løpskarrieren for en stund, eller helt frem til neste vår.
Når skaden er et faktum er det mange som tyr til personlig trener og antar at bedre løpeteknikk skal gjøre underverket. Det kan hjelpe, men har du en skade er det viktig å henvende seg til en løpetrener med fysikalsk og/eller idrettsfaglig høyskole og ikke en studiotrener med kursbevis fra en sportsbutikk. Er du riktig uheldig med valg av trener kan du ende du opp med øvelser og trening som gjøre skadene vondt verre.

En klok mann med lang erfaring sa en gang til meg angående det å endre løpeteknikk:

Går båten rett i vannet, skal du ikke gynge den.

Jacob Juul Hastrup

Se heller på hva du løper med og hvor du løper. Gamle, slitte og dårlige joggesko kombinert med monoton asfaltløping kan resultere i plager og etter hvert skader.

Løpesko

De fleste løpesko er støpt med flere typer lag i sålen under skoen. Produsentene bygger sine sko på forskjellige måter for å gi en optimal løpsopplevelse.
Det ytterste laget med knaster kan eksempelvis være sammensatt med slitesterk gummi ytterst på hel, myk midtfot for godt grep og lite friksjon samt aggressive knaster med fokus på fraspark i forfot.
De forskjellige mellomlagene inn til selve skosålen har ofte en base av viskose med tillegg av gel-polstring, luft eller fjærdemping. Dette er med på å skape funksjoner i tillegg til demping som stabilitet, trampolineeffekt, pronasjontilpassing, plate for beskyttelse mot spisse gjenstander osv…

Mellomsåle og forsking

Forskning viser at mellomsålen i en løpesko etter hvert mister sin elastisitet og støtabsorberende egenskap ved bruk. Når mellomsålen begynner å svikte mister skoen sin tiltenkte støtte og beskyttelse for foten. Over tid vil dette påvirke resten av kroppen din i form av irritasjon og smerter i rygg, hofter, knær, legger og ankler. Smerter i bena kan også være muskeltretthet som kan være knyttet til avtagende egenskaper i godt brukte løpesko.

  1. En eldre forskningsstudie utført på forskjellige produsenters løpesko ved Tulane universitetet kartlegger den støtdempende funksjonen i viskoelastisk materiale på en løpesko. Studien viste at med en «mekanisk fot» forsvant 40% av den opprinnelige støtdempende funksjonen mellom 400 og 800 km. Med reelle løpere forsvant 20-30% av den støtdempende funksjonen etter 800 km. Denne studien vil fortsatt ha en betydning ettersom viskoelastisk materiale i sålen på løpesko fortsatt benyttes.
  2. En nyere studie fra Universitetet i El Paso – Texas, viser at det ikke er noen vesentlig forskjell på mellomsålers sammensetting av gel-polstring, luft eller fjærdemping.
  3. Ved Chemnitz universitetet har det blitt foretatt to studier med relevans innen området. Den ene stadfester at det er forskjeller mellom mekaniske og testmetoder foretatt av faktiske løpere for å kvantifisere støtdempende egenskaper for løpesko.
    Den andre studien av tretten sko fra ni produsenter viste at løpesko mister stivhet og støtabsorberende evne allerede etter 300 km. En morsom observasjon fra denne studien er  at de som deltok i testen ubevist justerte sitt landingsmønster for å kompensere den svekkede støtdempende evnen på testskoa.
  4. Et omfattende dybdedykk innen forskning på løpesko og mellomsåler er fra Universitetet i Essen ved Professor Hennig og sitt 18 årige ytelsesstudie av løpesko. Studiet omfattet 156 løpesko slitt og brukt av løpere fra tiden 1991 til 2009. Her konkluderer Professor Hennig med at løpesko av høy kvalitet opprettholder god stabilitet og demping selv etter 1000 km.

Vel, de avtagende støtabsorberende egenskaper er ikke lett å se og det er vanskelig å finne en fasit på når du bør bytte. Det er mange elementer som spiller inn; løperens vekt, muskelmasse, underlag, miljø, varme osv.

Sjekkliste

Her er noen enkle kontrollpunkt som kan være med på å vurdere om dine løpesko bør byttes ut:

  • Sett skoen på et bord og se på de bakfra etter skjevheter.
    • Sjekk også om det er områder i mellomsålen som har «kolapset» eller blitt sammentrykt. Spesielt utsatt område er under tåball og helparti.
  • Er selve overdelen utslitt, utvidet eller har hull?
    • Da vil ikke foten sitte godt.
  • Er innersålen utslitt?
    • Dette medføre friksjon, gnagsår og blemmer. Kan komme av dårlig tilpassing eller mangelfull knyting av sko.
  • Er sålen under utslitt?
    • Skoen mister festet med underlaget du løper på.
  • Dra til sportsbutikken og prøv et par tilsvarende – men nye sko.
    • Er det vesentlig forskjell på dempingen?
  • Vri på skoen og legg merke til om det fortsatt er god motstand.
    • Er det vesentlig forskjell fra en ny sko?

Ved å studere et par utslitt sko og slitasjemønster vil det være mulig å kartlegge steg og bevegelse på foten, noe som kan være behjelpelig ved kjøp av nye sko.

Valg av nye løpesko

Skal du ha et par gode løpesko, bør du dra til en sportbutikk med god kompetanse og størst mulig utvalg av løpesko. Løpesko er litt som bil: De enkelte sko har sine unike egenskaper, passer best på bestemte underlag og har forskjellig passform.

Bildekk og foringer byttes når de er utslitt. Det bør også gjelde dine løpesko.

Prisen på et par løpesko er ofte en indikator på hva produsenten har lagt ned i arbeid for å få dem utviklet, ikke hvor god dem er for deg. Det som er fantastiske løpesko for meg, vil trolig ikke være fantastisk for deg. Ved valg av sko er det mye som spiller inn; personlige følelser, kroppsform, vekt, muskelmasse og noen særegne føtter med genetiske karakteristikker som f.eks høy fotbue, lange tær og bred forfot. Topper du dette med løpestil, balanse, smerteterskel og innsatsnivå, er det lett å forstå at løpesko er en individuell ting og må prøves for at du skal finne DINE sko.

Løpsanalyse er ferskvare

Har du tidligere år utført løpsanalyse og fått ekspertuttalelser på hvilke kategori sko som passer deg best, vil ikke dette være fasiten på hva du trenger i år. Din alder, kroppsholdning, muskelmasse, balanse, spenst, skrittlengde og elastisitet er bare noen faktorer som endrer seg over tid.

Kjøp flere sko

Ved å rullere på forskjellig typer sko vil du trolig bli både sterkere, raskere og mindre utsatt for skade. Når du endrer sko vil  ditt samspill med terrenget også endre seg. Muskulatur, ledd og sener beveger seg litt forskjellig noe som gir variasjon og reduserer ensformig bevegelse med påfølgende stress og slitasje.

Antall kilometer

Før statistikk på hvor langt du har løpt med de enkelte løpeskoa dine. For å gjøre det enkelt kan du bruke Endomondo, Garmin Connect eller andre apper til dette.

Har du mye slitasje på løpeskoa dine, skal du ikke fortvile. Du er i ferd med å bli en bedre løper.

Oppsummering

Jeg kan sikkert løpe 800 kilometer før mine løpesko er utslitt, men den gleden ved å kunne løpe er så viktig at jeg bytter de ut mye tidligere.

Ha en fin løpetur.