Deltagelsen min i Trans Atlas Marathon var spontan (fire dager) og forberedelsene var begrenset. Utvelgelse av utstyr ble basert på hva jeg allerede hadde og kunne skaffe til veie umiddelbart. Men med tilgang til utstyr og hjelp fra Oslo Sportslager var jeg ikke bekymret.

Elementer som påvirket utvelgelse av utstyr til Trans Atlas Marathon var:

  • Distanse: 280 kilometer, 14.000 høydemeter (tilsvarende 1,5 gang opp Mount Everst)
  • Oppakning: Dagstursekk og 10 kilo bag til camp
  • Miljø: Tøft og steinete fjell, tørre elveleier og steppelandskap i 2.500 til 3.350 moh.
  • Værmelding: tørt, vind, sol og opp mot 40 varmegrader
  • Trasse: Merking med vann-oppløselig spray og utlevert GPS-koordinater
  • Rangering:  Det tøffeste etappe-løpet i Nord-Afrika
  • Tidsperspektiv: Start om tre dager! og seks etapper

Ben, sko og strømper

Bena og føtter er hva som bærer oss rundt i konkurransene, så her er det viktig å være nøye. I forkant og i konkurranser smører jeg inn bena mine hver kveld med fuktighetskrem for å unngå sår på bena. Om mulig tar jeg på nye strømper hver morgen.

 

Strømper

Jeg benytter tynne, sømløse og formsydde «faste» strømper som innehar merinoull. Er du usikker på om de valgte strømper vil sitte godt og fast på bena i et løp kan du teste strømpene ved å tråkke i en bøtte med vann for deretter å gå litt rundt. Begynner de våte strømpene å vandre eller henge slapt rundt foten vil de oppføres seg tilsvarende i en fuktig sko. Knehøye «kompresjonsstrømper» er omdiskutert, men de beskytter leggene mot torner fra kratt og kaktus samt sola. Kjøp sokker av god kvalitet!

Sko

Tanker om sko før løpet:
Fjellene vi skal løpe i har grov og skarp stein, berg og grov grus som hele tiden varierer underlaget, og når vi i tillegg skal løpe 14.000 høydemeter vil dette løpet bli ekstra tøft for bena. Den skarpe fjelltypen som er i Atlasfjellene vil med stor sannsynlighet mer eller mindre rive opp skoene i løpet.

  • Med mye bevegelse sidelengs, vridninger, ujevne tråkk og forskjellige lengder på de enkelte skritt øker sannsynligheten for friksjon i skoen og dette medfører ofte blemmer.
    • For å redusere friksjon må skoen sitte godt rundt foten. Friksjon mot huden kan i tillegg reduseres med å benytte to par strømper.
  • Det grove underlag reflekteres i foten når den treffer bakken, sammen med utallige nedoverbakker. 14.000 høydemeter tilsvarer en og en halv gang ned Mount Everest.
    • En sko med saftig og god såle vil absorbere noe av de skarpe steinene ved landing og redusere belastning på ankler og knær.
  • Det ujevne underlaget krever en stødig fot og ankel – det har jeg ikke (avrevet leddbånd).
    • En sko med stor flate og saftig såle vil øke stabiliteten og redusere sannsynligheten for alvorlige overtråkk.
  • Tørt, vind, sol og varme.
    • På tørt underlag av fjell og skarpe steiner vil ikke grove knaster ha så mye effekt.
    • Varmen vil føre til litt opphovning og selv med luftige sko, vil et skonummer større enn normalt være å foretrekke.
Hoka Clayton 2

Jeg endte opp med å ta med to skotyper. Hoka Hoka Clayton som jeg har god erfaring med og som reserve tok jeg med de nye Salomon S-Lab Sense Ultra.
Hoka Clayton er en sko som er litt bred i forfot, men sitter godt rundt min fot. Clayton har en bred og saftig såle som gir god stabilitet. Hoka Clayton veier bare 229 gram og med 14.000 høydemeter vil hvert gram merkes. Overdelen er luftig og tørker svært fort, men de er ikke skapt for terrengløp. Sålen er uten «knaster» og har et redusert grep i vått og sleipt terreng. Jeg har god erfaring med Hoka Clayton i lange terrengløp som blant annet Lofoten og Lyngsalpene på langs (100 miles).

I forkant av løpet hadde jeg ingen erfaring med de nye Salomon S-Lab Sense Ultra, men når jeg fikk prøvd de satt de så utrolig godt på foten og materialvalget var solid, så jeg tok de med som reservesko. Salomon S-Lab Sense Ultra er tradisjonelle terrengsko med en fastere og smalere såle enn Hoka Clayton. Salomon S-Lab Sense Ultra er luftig, solid oppbygget, små knaster og garantert mer slite sterk enn mange andre terrengsko.

Under løpet benyttet jeg hovedsaklig Hoka Hoka Clayton som planlagt. Etter løpet tok jeg med Salomon S-Lab Sense Ultra på fjorten dagers trening med tilsvarende underlag i fjellene på Kalymnos. I etterkant vasket jeg skoa og jeg kan knapt se at Salomon S-Lab Sense Ultra er brukt. Dette er kvalitet som tåler noen kamper med tøft terreng.

Begge skoparene var nye ved start av løpet

 

Det er lett å forstå hvorfor noen sko er bedre tilpasset terreng enn andre. Selv om jeg valgte å løpe med Hoka Hoka Clayton 2 var risikoen for at de gikk i stykker under løpet tilstede. Bildet av Clayton viser hvilken slitasje sålen fikk og hva en manglende tåkappe gjør med en sko som benyttes i tøft terreng. Salomon S-Lab Sense Ultra på bildet har også blitt løpt med i over 30 mil i røft terreng.

Når jeg tok Salomon S-Lab Sense Ultra på foten og strammet satt skoen som støpt over hele foten på en behagelig måte. Stoffet på oversiden er godt pustende og tåboksen er akkurat passe stor. Helkappen sitter godt, innersålen har god pusteevne, mellomsålen gir god demping og yttersålen er svært slitesterk med små knaster.

Benklær

Shorts var en selvfølge å løpe med i denne varmen og miljø. For meg var følgende viktig ved valg shorts:

  • Lav vekt, luftig og kjølende stoff.
  • Stoff som ikke henger seg fast i låra når den blir fuktighet og som da skaper friksjon.
  • Tynn innertruse med strikk som ikke merkes i lysken. Er strikken for stram eller tykk vil inntørket svette lage en ubehagelig saltholdig og hard kant som skjærer i huden – og før du vet ordet av det er pungen tom.
  • God og bred strikk i midje som ikke er for stram, men holder shortsen på plass.
  • Stoff som tørker fort.

Jeg valgte å ta med to typer shorts. En maraton-shorts (109 gram) som er så kort at det ikke er mulig for stoffet å henge fast i bena ved bevegelse.
Den andre shortsen (113 gram) er lang, vid og har en fantastisk innertruse med et ekstremt lett stoff. Lengden på denne shortsen forhindrer solbrenthet på øvre del av bena og reduserer forbruket på solkrem.
Mellom løpsetappene på kvelden og tidlig på morgenen er det godt å ha en lang bukse som varmer. Jeg valgte å ta med skibuksen Classic XC fra Bjørn Dæhli (413 gram). Buksen har en vind og vanntett front som vil være god om det skulle bli regn. Glidelås som går hele veien opp på utsiden av hver fot er utrolig behagelig når buksen skal av eller på når jeg har sko på bena.

Jakke

Vi var pålagt å ha med en regn og vindtett jakke til alle dagsetappene i tilfelle dårlig vær. Jakken ville nok bare bli liggende i sekken, så kriteriene mine for valg av jakke ble:

  • Lav vekt og ta minst mulig plass i sekken.
  • Erstatte en langermet trøye
  • Vindtett og tørke fort

Med en vekt på 85 gram er Salomon S-Lab Light Jacket lettere enn de fleste t-shirts. Jakken kleber ikke mot kroppen og jeg benytter den ofte som eneste treningsplagg på overkroppen når det blåser eller regner. Nedpakket er jakken på størrelse med en golfball.

T-shirt

Med jakken som «langermet genser» var det en raskt tørkende og slitesterk t-shirt som skulle gjøre det daglige arbeidet med å holde overkroppen varm mot kald vind samt hud og sekk separert.
T-shirt som jeg valgte ble Salomon Fast Wing SS Tee med en vekt på 108 gram som er «normalt».
Salomon Fast Wing SS Tee er veldig behagelig og kjølende mot kroppen. Den sitter ikke for tett og stoffet er svært slitesterk. De lyse fargene mot den sterke sola var iberegnetnår valget ble gjort.

Jakken er 23 gram lettere enn t-shirten !
Salomon Fast Wing SS Tee
Salomon Fast Wing SS Tee

Hode

På hodet benytter jeg caps i ettersom den beskytter både mot sol og regn. Jeg prøver å velge en caps som lett og luftig som sitter godt rundt hodet uten å stramme.
Når jeg løper i varme omgivelser, dypper jeg capsen ofte i vann underveis for å kjøle ned hodet. Da er det fint om den ikke blir for tung og fortsatt sitter godt på hodet.

Briller

Med Shades Of Norway som sponsor har jeg et stort utvalg solbriller. SON designer egne briller av høy kvalitet og er importør og distributør av anerkjente merker.
I dette løpet skulle jeg opp i høyden med skarp sol og et raskt skiftende skydekke. Jeg valgte å ta med to par briller hvorav et fra SON og et fra Fila.
Brillene fra SON – (Lofoten) veier 24 gram og har fantastisk passform med fire sett utskiftbare linser som vil kunne tilpasses alle lysforhold.
Reservebrillene fra Fila (SF9060) veier bare 19 gram og har en linse med «fadet» glass uten fargetoner nederst. Med blankt glass nederst er det enkelt å se underlaget jeg løper på selv når sola har gått ned.

Sekk

Trans Atlas Marathon er et løp i kategorien «semi-supported» hvor vi løper med liten sekk som består av minimum tusen kalorier, 1.hjelpsutstyr, ekstra bekledning og drikke. Vann får vi etterfylt på kontrollpunktene, og som et krav skal vi ha minimum to liter når vi forlater kontrollpunktet.
I dette løpet en og en halv liter drikke holde for meg. Det vil være kontrollpunkter hver 15. til 25. km , og en temperatur opp til 38 grader.
Hvor mye drikke og kalorier som skal med i sekken, setter rammene for hva som kan velges. Jeg har løpt med mange forskjellige sekker og syntes vest virket mest bekvemt i dette løpets sammenheng.  Valg av vest ble litt tilfeldig ettersom Oslo Sportslager hadde begynt å føre Salomon sine løpsvester. Vestene fra Salomon er svært lette, elastisk, sitter godt og har et stort volum.

Salomon S-Lab Sense 2 Set
Salomon S-Lab Sense 2 Set

Valget ble en Salomon S-Lab Sense 2 Set som veier 96 gram og viste seg å være et svært godt valg for dette løpet. Jeg fikk alt av obligatorisk utstyr i rygglommen, mat og drikkeflasker fikk plass foran. Jeg hadde med forskjellige flasker for å teste hard, soft med og uten «sugerør». Den beste drikkeflaskeløsningen som jeg benyttet i løpet var de originale flaskene som fulgte med løpsvesten.

GPS navigasjon

Garmin Fenix 5 - Navigate
Garmin Fenix 5 – Navigate

Trassen var relativt godt merket, men av sikkerhetsmessige hensyn ble det i forkant utlevert GPS-koordinater for de enkelte dagsetappene. Mange benyttet håndholdte GPS-enehter, men med Garmin Fenix 5 på armen ble dette overflødig og koordinater for hele løpet var enket å importere.
Ved start av gjeldende dagsetappe benyttet jeg funksjonen «Navigate» og kunne deretter fokusere på å løpe. Klokken ble da gjort om til en navigasjonsenhet som viser om du er på riktig spor, avvik, tidsforbruk og gjenstående distanse.
Som varsling på klokken benyttet jeg vibrasjon istedenfor lydalarm noe som merkes lettere enn lyd. Ved avvik i løypa vibrerte klokken umiddelbart og jeg kunne foreta de nødvendige justeringer og manøvrere enklere igjennom etappene. Den geografiske nøyaktigheten på Garmin Fenix er på fantastisk to meter da den benytter både det globale navigasjonssystemet GPS og russiske GLONASS samtidig.

Mat og drikke

Av mat og drikke hadde jeg med forskjellig tørrfor, nøtteblandinger, gel og pulverdrikke. Mye av dette viste seg å være overflødig da det ble servert både frokost og tre retters nydelig middag hver dag. Alle deltagere måtte ha minimum på tusen kalorier med seg ved start hver dag. Jeg varierte med nøtteblandinger, gel og pulverdrikke.

Mat for en uke
Mat for en uke