Arctic Circle Race - Exploring the limits

– Af de 150 tilmeldte løbere fra 15 lande, måtte 7 løbere udgå allerede på første dag, mens en del løbere måtte skifte fra ACR 160 km til ACR 100 km.

«World`s toughest skiing race» er et tredagers eventyr som arrangeres på Grønland fra Sisimut og er en spennende utfordring på ski.

Frode kom i mål som nummer 33 av 155 deltagere. Det var bare 93 deltagere som fullførte ACR 160 km. – Romerikets Blad

Som deltager ankommer du Sisimiut som ligger på vestsiden av Grønland. Byen har rundt 6.000 innbyggere og er Grønlands nest største by. Den ligger 42 km nord for polarsirkelen, og er Grønlands nordligste havn som er isfritt hele året.

Som deltager av Arctic Circle Race skiller deg ut fra lokal befolkningen – Sisimiuttene.
Her får du kjøpt det mest nødvendige som du eventuelt har glemt hjemme. Hotell Sisimiut serverer nydelig og eksotisk mat av både isbjørn, moskus og fisk. Jeg brukte to dager til akklimatisering og som turist blant de utrolig vennlige mennesker som bodde her.

De som ivaretar sikkerhet og skaper trygge rammer for løpere underveis i konkurransen.

Artikkel: Utstyr til Arctic Circle Race.

Gjennomføring av løpet

Dag 1

Endelig igang!
Med en temperatur på -28 stilte de fleste godt kledd til start. Jeg stille med en god porsjon selvtillit og absolutt ingen erfaring, så dette skulle bli bra.
Iført en tynn racingdress fra «Nittedal Banquet Racers», Brynje undertøy, helt nye ski som var smurt av proffe, gode skibriller og bygget opp med god selvtillit. Sekken var fylt opp med klær, mat og en termos med drikke. I tillegg hadde jeg gel i sidelommene og en kopp hengende på siden i en nettinglomme.
Starten var god og gikk ut som planlagt med høy effekt for å slippe å gå forbi så mange. Jeg hadde i løpet av vinteren, dog noen få ganger lært hvor mye ekstra energi det koster å gå forbi andre i skiløypa.

Etter en halv time hadde jeg gått kroppen god og varm, følelsene i fingrene kom tilbake og riktig langdistansepuls ble etter hvert funnet. Det som ble utfordringen var vind og snøvær med det som ble betegenet som WhiteOut. Det var ingen spor å følge og dårlig sikt. Det eneste som var rettningsgivene var deltagere foran meg og noen stolper med flagg med vilkårlige avstander.
Koppen som jeg hadde festet med en lang strikk på sekken var fin å ha på kontrollpunktene som lå ca. 10-15 km fra hverandre. Der fikk vi sportsdrikk, vann, saft eller kaffe på noen kontrollpunkt fikk vi boller også. Etter et par kontrollpunkt beregnet jeg meg frem til at tre kopper med drikke ville holde frem til neste kontrollpunkt.
Det ble en tøff dag hvor flere deltagere trekte seg frivillig fra 160 km. Erfarne Grønlands-kryssere gråt og mente at dette løpet ikke har noe med langrenn å gjøre. Men hva vet jeg som ikke har noe sammenligningsgrunnlag. Ved målpassering trøstet jeg meg med at nå er det bare var to dager igjen.

Det er flere kontrollpunkter i 160 kilometers konkurransen. Om du ikke klarer tidsfristene blir du flyttet over til 100 kilometer og må fullføre der.

Camp dag 1

Etter første dags løp var det å få kontroll på utstyr og oversikt i teltleiren. Etter at jeg hadde funnet min fraktbag og mine ekstra ski var det tildeling av telt og tilrettelegging av bagasje som sto for tur. I leiren var der mange små nummererte telt for overnatting, et stort lagstelt for matlaging (koke vann) og bespisning, samt et for omkledning og tørking av klær. I tillegg var det flere hygieniske toalettkonteinere og noen ordinære konteinere som ble brukt som smøreboder og oppbevaring.
Det som var viktigst for meg var å få av svette klær, henge de til tørk og få på arktiske, varme klær og sko.

Arctic Circle Race - Klesbytte — Arctic Circle Race – Klesbytte

Mat og hvile

Så var det mat og dette gjaldt hver dag: Før utmattelsen tar overhånd og rett etter en etappe er det viktig å få i seg lunsj. For meg er det varme nudler med kraft, sterk smak og salt som gjelder. Denne maten er hovedsakelig for å hente meg inn til å få energi til å spise ennå mere mat. Resten av dagen er det hvile og få flest mulig kalorier i kroppen som gjelder. Jeg teller alltid kalorier per gram for å slippe å spis alt for «mye mat». Det er mange som ikke klarer å ta til seg raskt nok mat eller har kalorifattig mat, som da må bruke vekkerklokke og natta til hjelp. Eksempelvis noen amerikanere som pakket kjeks med et tykt lag av peanøttsmør som nattmat. Dette hadde de da med seg inn i soveposen og spiste hver gang vekkerklokken ringte. Dette for å få i seg de nødvendig kalorier før start av kommende dag. Mengden og type mat gjenspeiler også antall toalettbesøk, så det er viktig å tenke godt igjennom hvilken mat som pakkes med på en konkurranse som dette.

Søvn og overnatting

Jeg var heldig som fikk en erfaren, avbalansert og hyggelig spanjol som teltkamerat. Mange førstegangsreisende er veldig stressende å dele telt med. Soveposen min fra PHD var helt nydelig og øreproppene som er et must på en tur som dette var på plass. Tidelig om morgenen våknet jeg av at skulderen min var kald og oppdaget at jeg hadde glemt å surre helt igjen soveposen. Den natten krøp det også under førti kuldegrader, så det tok litt tid før jeg fikk varme i den skuldra.

Dag 2

Teltplass - 2015 — Arctic Circle Race Teltplass – 2015

Det var ikke moro å stå opp fra en varm sovepose den morgenen. Det var grisekaldt, vind og temperaturen var godt under tretti kuldegrader. Jeg byttet ut racingbuksen til en skibukse med windstopper i front, tapet meg på utsatte steder i ansiktet for å unngå frostskader og hadde ellers tilsvarende klær som dagen før. Jeg frøs veldig på hender og føtter før start, men etter en halv time ut i konkurransen var varmen på plass igjen.
Dagens rute var preget av bratte bakker ala Varingskollen og litt til, samt lange strekk over isen på en sjø. Jeg merket fort at det ikke var noe voks til fraspark under skiene, men valgte å stake meste parten av løpa da det var mange opp og nedoverbakker. Opp bakkene var det særdeles tungt da de var veldig bratt og jeg introduserte «hufsing»/motbakkeløp fra Nittedal med ski under armene. Dette gjorde jeg for å avlaste og variere bruk av forskjellige muskelgrupper i bena. Men det er jo løping jeg kan, så underliggende var det trolig noe jeg ønsket også.

Camp dag 2

Etter å ha kommet inn til mål etter dagens etappe var det EKSTRA godt å få gå inn i et oppvarmet lagstelt hvor det ble tilbydd MASSASJE. Det var luksus!

Lokalt smørelag

Jeg benyttet også anledningen til å levere mine ski for i en konteinar hvor noen lokale «smørere» hadde satt opp. Ved senere deltagelse vil jeg betale de ekstra kronene det koster å få noen til å smøre skia ferdig til hver dag. Det er ikke moro å stå ute å smøre når det er så kaldt ute.
Senere på kvelden kom det tre hundespann med ferske reker og krill som vi spiste rett fra «lasset». Det smakte fantastisk og det ble fort tomt.

Dag 3

Etter en natt med lite søvn på grunn av to dobesøk som var resultatet av all fisken og rekene jeg spiste kvelden før var det endelig den avgjørende etappen. Det var -26, sol og knall blå himmel.
Det var mange slitne deltagere denne morgenen som bare ønsket å bli ferdig. For meg var motivasjonen og fokus på å komme seg «hjem» til sivilisasjonen raskest mulig. Med nypreppet ski var jeg topp motivert selv om jeg manglet en del «niste-mat» til denne etappen.

«Camp dag 3»

Etter målgang var det rett på hotellet, bytte klær og nyte en Coca Cola. Sammen med de andre dro vi ned på idrettshallen hvor det ble premieutdeling til deltagere og frivillige. Det ble en megafest igjennom hele natten. Og feste kan lokalbefolkningen.
Etter løpet ble jeg igjen en dag ekstra som ble brukt til løping på fjelltoppene og snøscooter kjøring.