I konkurransen Yukon Arctic Ultra måtte vi holde oss selv med alt utstyr, bekledning og mat. Ettersom det er ekstrem kulde og overnatting i telt måtte vi benytte pulk for å få med alt som var av obligatorisk utstyr og selvvalgt stæsj.
Pulk
Da jeg sto på startstreken i Yukon hadde jeg ALDRI trekt en pulk før, for utenom en halv time med tilpassing kvelden før. Men pulk er det mange av mine venner som har dratt, så i forkant av konkurransen hadde jeg fått gode råd. Av Bjørn Moa ved Piteraq Tinder og Banditter fikk jeg følgende klare instruks. Finn en pulk som glir godt, fremfor at den er lett. Resultatet ble en modifisert pulk på under fire kilo og lengde på 120 cm med trekk over: Acapulka Feather Light 120. 
Videre utrustet Bjørn meg med et «klatretau» for å trekke pulken og med en lengde på tre meter for å slippe å få pulken i hælene i nedoverbakkene. Tauet ble også utrustet med en avlastningsstrikk på midten for å slippe de verste rykk i kroppen. Tauet ble festet med en karabin i hver ende og festet til to frittvandrende løkker; en på trekksele og en i forkant av pulken. Dette var en svært god løsning hvor pulken «levde» sitt eget liv uten at kroppen men ble vridd unødvendig.
I konkurransen startet jeg med å benytte en sekk til å trekke pulken med, men dette var ingen optimal løsning, så jeg byttet til en medbrakt trekksele fra Fjellpulken.
Pakke i pulk
Jag pakker alt i gjennomsiktige zip-poser eller vanntette pakk-poser. Jeg separerer mat vekk fra brennstoff, legger det tyngste nederst mot midten og bakover for å gi pulken en god stabilitet. På toppen la jeg Arctic Bedding i full lengde.
En ting jeg glemte i denne konkurransen og som er viktig ang. pakking i pulk – BAG. En bag som du samler «alt» som du skal ha med fra pulken og inn i teltet om kvelden.
Staver
Jeg fikk med de nye karbonstavene Swix Sonic Ultra Trail i hel lengde. Jeg er ikke så begeistret for leddet staver, da ledd medfører vekt, svakheter og støy.
Swix Sonic Ultra Trail er svært gode staver med håndtak av kork (unngå plast i kulde) som jeg har testet ut i tidligere løp.
Stavene utrustet jeg med større trinser enn de orginale. Ved valg av staver til et løp som dette, er det viktig å teste at stroppene går utenpå dine tykkeste votter uten å klemme for hardt. En fiffig løsning er at disse stavene har et klikk-system på for å ta av og på stroppene når de er montert rundt hendene.
Overnatting og telt
Flere av konkurrentene i Yukon Arctic Ultra benyttet en enkel bivouac (bivy) for overnatting. Bivuakk i denne kulden (-43 til -54) over flere døgn var for meg uaktuelt. Jeg valgte å ha med et lett enmannstelt for vinterbruk på 1,4 kilo; Hilleberg Akto. Med telt blir det lunere og du får en bedre søvn. Med telt er er det også triveligere å bytte klær, varme mat og varme seg selv ved bruk av primus.
Ulempen (unnskyldningen) som mange mener telt har er; kompleksitet og tiden det tar å sette opp og spesielt i vinterkulde når du skal gjøre dette med store votter på hendene.
Jeg reduserte tiden betraktelig med følgende fremgangsmåte:
- Bytt ut de «tradisjonelle» pluggene med snøplugger
- Jeg teiper sammen alle ledd utenom det midterste leddet på teltstangen
- Sette opp hele teltet med innertelt
- Lukket igjen alle glidelåser på innertelt og yttertelt
- Feste en liten karabin i en av de lange linene på kortsiden av teltet
- Løsne linene og plukke sammen alle snøpluggene
- Løsne den ene foten av teltstangen fra teltet
- Dyttet ut teltstangen så mye at jeg får løsnet det ene leddet på midten som ikke er teipet
- Brettet teltstangens to deler parallelt i kanalen på teltet
- Samle alle linene inn på teltduken
- Separere den ene linen med karabinkrok
- Rulle teltet pent sammen rundt teltstengene med bare den ene linen med karabin utenfor teltduken
- Legge teltet i en lang «pulkpose» som eksempelvis (Hilleberg Pulk-pose) med linen som har karabin, festet til pulkposens åpning.
Med denne «teltpakken» går det svært fort å sette opp teltet. Linen med karabin festes først til pulk, sekk eller andre tunge «anker». Dette for å sikre at teltet ikke blåser avgårde når du tar det ut av posen og når du setter det opp.
Sovepose
Jeg hadde benyttet min sovepose; PHD Xero 1000 Down Sleeping Bag på Grønland i -45 og var derfor overbevist om at dette skulle være den riktige for meg. Jeg tok for sikkerheten skyld med en lett dunpose istedenfor tradisjonell liner, noe som var en god og varm løsning.
Min sovepose har ikke glidelås ned på siden og jeg må da «åle» meg ned i posen, det er en ulempe når du skal ut og inn – men den holder bedre på varmen.
Den er heller ikke spesielt romslig, noe som begrenser hvor mye klær/sko jeg kan holde varm i posen om natten sammen med meg – men den er LETT i forhold til hvor godt den varmer.
To-lags sovepose
Asbjørn sin to-lags sovepose Helsport tempelfjord ytterst og Nordisk gormsson innenfor likte jeg godt. Denne løsningen er mer romslig og han hadde glidelås hele veien ned på siden – men den veir nesten det dobbelte av min pose. Asbjørn sov for så vidt irriterende tungt hver natt 🙂
Liggeunderlag
Det har ingen betydning hvor god soveposen er, om liggeunderlaget er dårlig. Liggeunderlaget skal holde unna kulden som kommer fra bakken og isolasjons-verdien i de forskjellige typene blir målt i r-verdi fra 1 til 10, der høyest verdi gir best isolasjon.
Jeg hadde med to underlag som jeg skulle bruke sammen: Ultra Z-Lite SOL Regular i bunn (R-verdi: 2.6) og Thermarest NeoAir Xlite (R- verdi: 3,2).
Når pulken ankom flyplassen fire dager senere enn meg, var pulken endevendt og det en stygg flenge i liggeunderlaget.
Dette var ikke mulig å reparere, så da kjøpte jeg det «ultimate» liggeunderlaget for vinter; DownMat 9 LW Pump fra Exped. Dette liggeunderlaget har en R-verdi på 8.0 og veier bare 1294 gram.
Arctic Bedding
For å spare tid før og etter en overnatting bruker jeg en pose med navnet Arctic Bedding. Denne er formet som en madrass med langsgående glidelås på 3 sider. I posen er det plass til et ferdig oppblåst liggeunderlag med utrullet sovepose over. Dette beholder i tillegg dunens luftighet i soveposen.
Øverst i posen bruker jeg, i tillegg til telt-posen, å legge min tykke dunjakke og termos, så de var lett tilgjengelig i pausene.
Kokeutstyr
Jeg valgte å ta med multifuelbrenneren Primus OmniLite I titan (239 gram) og renset bensin som drivstoff. Med denne løsninger får jeg 2600 watt, som er perfekt i kulde og når jeg skal koke opp vann. I varmere forhold ville jeg benyttet jetboil som noen konkurrenter hadde med. Men selv med vintergass hadde konkurrenter store problem med å få gassen til å fungere i denne kulden. Jeg hadde med min 118 grams kjele for å smelte snø og varme vann.
Termos og drikkeflasker
Til konkurransen hadde jeg med en termos som jeg var sikker på;
Primus Vacuum Bottle thermos. Men jeg måtte ha flere og søkte på nettet etter hvilke termoser som best holder på varmen og som i tillegg var «lett».
Resultatet ble en nyinnkjøpt Thermos Light & Compact fra Clas Ohlson. Ikke før jeg var i Yukon forsto jeg tabben. Termosen er av aluminium og i denne kulden vil fingrer, lepper og annen hud fryse fast. En enkel løsning, som kom fra Asbjørn, var å dekke termosen og koppen med Ducktape.
Noe som er ekstra deilig er å ha med på tur er en Nalgene-flaske. Den fylles med kokende vann på kvelden, legges ned i soveposen og det er fortsatt temperert vann om morgenen.
Toalett-flaske
I disse ekstreme kuldegradene er det godt å ha en «tisse-flaske» om natten. Dette for å slippe å forlate soveposen, bli kald og tape viktig tid til søvn. Denne løsningen er fordelaktig for menn, men det finnes også «tissetuter» for kvinner. Det er viktig at denne flasken er stor nok til det fornødne. Legg deg i fosterstilling i soveposen med hodelykt og fyll opp. Skru på lokket og behold flasken i soveposen til neste morgen eller tøm flaksen umiddelbart ut i snøen. Beholder du flasken i soveposen når du skal sove videre er det viktig med et tett lokk og en flaske som tåler din kroppsvekt med sitt innhold. Dette er flasken jeg ikke ønsker unødvendig søl med og heller ikke at innholdet skal fryse fast i flasken.
GPS
Garmin inReach Explorer er en fantastisk løsning, men denne gangen gikk det galt. Elektronikken sluttet å virke første natta da temperaturen falt ned til -52 celsius.
Heldigvis hadde jeg min Garmin Fenix 5x som fungerte perfekt i kulden og alle seks dagene til distanse (POI), kompass, tidtaker og temperaturmåler uten å lade batteriet. Jeg festet den på armen utenpå jakken hvor den frøs fast, men fungerte bra. Jeg skulle gjerne hatt den festet i en karabin på trekk-selen.
Hodelykt
Jeg har mye å velge mellom, men det ble to enkle hodelykter med lithium-batteri.
Alkaliske batteri tåler ikke kulden og oppladbart batteri har vesentlig kortere brukstid.
Jeg benytter hodelykt med rødt lys. Med rødt lys beholder du litt av nattsynet og naturopplevelsen blir bedre.
Mat og energi
Mat i konkurransen ble alt fra ordinær tørrmat som Summit og Real Turmat til Snickers, nøtter, rawbar, Cliffbar til Tailwind. Selv om jeg normalt ikke spiser kjøtt hadde jeg av erfaring med Beef-jerky til de siste dagene – Dette er trolig det «beste» kroppen min tar til seg etter flere dager i aktivitet og «lite» mat.
Pulken min var flere dager forsinket og det viser seg i ettertid at den har blitt endevendt og de tollmyndighetene hadde funnet biff-innholdig mat. Det var nudler Mr. Lee med biff-smak
Elektrolytter og salt
Elektrolytter som pulver fra Tailwind og Electrobion blandet jeg hver morgen i termosene. Blandingsforholdet er litt kraftigere enn i ørken-løp. Zero-tabletter hadde jeg også med, men de «bruser» og det er viktig gå unngå trykk i termosene. Pakninger og lukkemekanismer på termos blir over tid ødelagt av trykket. Asbjørn som ikke drikker kaffe (koffein) foret jeg med Clif-bloks når tempoet ble for lavt.
Snickers, Raw-bite, Clif-bar
En tabbe som raskt ble oppdaget første dagen var at jeg ikke hadde delt opp porsjonsbiter av energitilskudd som jeg skulle ha tilgjengelig når vi var i aktivitet. De var umulig å få myke i denne kulden og nesten umulig få knekket i biter. Deltagere knakk tenner ved å tygge frossen mat som nøtter o.l. Jeg brukte den første kvelden til å knekke opp «raw-bite», Clif-bar, og Snickers med flaske som jeg brukte som «hammer».
Nøtteblanding
Polly Turmix er best på vinterturer og var det beste og enklest energi-tilskuddet jeg hadde med i konkurransen. Turmixen har svært høyt kaloriinnhold som er bra i denne type aktivitet og forskjellige smaker. Men frosne sjokoladebitene i turmixen kan være farlig for tennene.
Annet obligatorisk utstyr
Spade var et av de obligatoriske utstyrskravene som jeg hadde litt utfordringer med å finne. Bjørn på Piteraq Tinder og Banditter tryllet frem en spade som var perfekt for oppdraget. Spaden kunne også fungere som ankelstøtte!
Sag var et annet element som skulle være med, og jeg så på mange forslag – men endte opp med en enkel «tråd-sag». Denne sagen er nok ikke optimal å sage med votter, men uslåelig på vekt.
Som snø-googles hadde jeg med Black Diamond.
Storm-lighter var bare tull å ta med, ettersom de ble beslaglagt i sikkerhetskontrollen på flyplassene. Norske fyrstikker i tre (Norske hjelpestikker) er adskillig bedre enn fyrstikkene i papir du får kjøpt «over there».
