– Af de 150 tilmeldte løbere fra 15 lande, måtte 7 løbere udgå allerede på første dag, mens en del løbere måtte skifte fra ACR 160 km til ACR 100 km.

«The hardest race on earth» arrangeres på Grønland fra Sisimut og er en spennende utfordring på ski. Frode kom i mål som nummer 33 av 155 deltagere. Det var bare 93 deltagere som fullførte ACR 160 km.

Presseartikler

 

Utstyr

Klær

Med erfaring fra langdistanseløp valgte jeg å starte «The hardest race on earth» i 28 minusgrader med en tynn racingdress og nettingundertøy fra Brynje. Jeg var kald før start når kontroll av ryggsekk ble gjennomført, men 15 minutt etter at startskuddet hadde gått var kroppen god og varm. Nettingundertøyet holdt varmen selv på den kaldeste dagen hvor tempraturen krøp under 35 minusgrader. Fordelen med dette valget av klær var at kroppen ikke ble for varm, svetten ble transportert vekk fra huden og jeg unngikk å bli kald og bytte klær underveis. Når andre konkurrenter fylte sekken med klesskifte, brukte jeg Brynje-undertøyet tre konkurransedager på rad. Dette var tross alt ingen beauty-contest så riktig og lett pakking av sekk var viktig. 

Ved å redusere kroppsvarmen og med riktig tilskudd av elektrolytter ble unødvendig tap av veske begrenset og behovet for veskeinntak ble redusert til de obligatoriske drikkestasjoner.

Det som kunne vært bedre er lengden på racingdress bak på rygg. Med sekk og hyppige stavtak skle toppen av racingdress stadig opp på ryggen. Denne problemstillingen endret seg dag to da jeg tok på en tynn vindtett løpejakke.

På hodet benyttet jeg lue fra Ashmei. Dette er den eneste «tynne» luen av ull som sitter og dekker godt over ørene med god hjelmform. De andre ull-luene som jeg har testet av samme form har en tendens til å «trekke» opp ved ørene.

På bena benyttet jeg ett par tynne ullstrømper fra Asmei innerst og et tynt par med trekkingstrømper fra Smartwool. To par strømper ble brukt for å slippe mest mulig friksjon mellom sko og fot.

På hender valgte jeg et par tynne/normale hansker for å slippe «svette» hender som forårsaker blemmer. Det var kaldt ved start, men etter en liten stund var følelsen tilbake i alle fingrene. 

Ski og sko

Det ble enkle sko fra Alpina (kaldt som f… før start) og klassiske ski fra Madshus. Ski leverte jeg til Glømmi Sport som preppet de for de ekstreme forholdene på Grønland med uttalelsen om at «preppen skulle holde i tre dager uten problem».

Prepp holdt knapt første dagen og i skoa burde det vært bedre såle. Ikke opplevd det på trening, men kulden og varmen fra bena forårsaket at sålen skle langt opp bak i skoen og var en irriterende faktor.

Mat

ExpeditionFood før og etter race samt små gel-klumper underveis, plenty med energi, kalorier og elektrolytter, enkelt og fungerer.

Jeg hadde med «flytende» gel fra WinForce, men dette ble bare til is og var ubruklig i løpet. Neste gang vil jeg garantert ha med proteinpulver fra Hofseth Biocare. For det blir en neste gang, garantert!

Sekk

Jeg brukte en 25 liters sekk fra OMM som har beltelommer og drikkeflaskeholder på skulderremen. Jeg har tidligere vært så fornøyd med sekken ved løp men jeg merket etter et par timer at dette var «feil» valg. Jeg hadde valgt en løpesekk som henger på skuldrene i motsettning til en tur eller skisekk som hviler på hoftene. Når jeg går med skistaver løftes skuldrene automatisk opp når armene strekkes opp og frem. Hvis det da hviler en sekk på skuldrene løftes det unødvendig tungt over tid…

Dag 1

Endelig igang. Med en temperatur langt under 20 minus stilte de fleste godt kledd til start. Jeg stille med en tynn racingdress fra «Nittedal Banquet Racers», Brynje undertøy, helt nye ski som var smurt av proffe, gode skibriller og bygget opp med god selvtillit. Sekken var fylt opp med klær, mat og en termos med drikke. I tillegg hadde jeg gel i sidelommene og en kopp hengende på siden i en nettinglomme.

Starten var god og gikk ut som planlagt med høy effekt for å slippe å gå forbi så mange. Jeg hadde i løpet av vinteren, dog noen få ganger lært hvor mye ekstra energi det koster å gå forbi andre i skiløypa.

Etter en halv time hadde jeg fått riktig temperatur i kroppen og riktig langdistansepuls ble etter hvert funnet. Det som ble utfordringen var vind og snøvær med det som ble betegenet som WhiteOut e.l. Det var ingen spor å følge og dårlig sikt. Det eneste som var rettningsgivene var deltagere foran meg og noen stolper med flagg med vilkårlige avstander.

Koppen som jeg hadde fesstet på sekken var fin å ha på kontrollpunktene som lå ca. 10-15 km fra hverandre. Der fikk vi bolle og sportsdrikk, vann, saft eller kaffe. Etter et par kontrollpunkt beregnet jeg meg frem til at tre kopper med drikke ville holde frem til neste kontrollpunkt

Det ble en tøff dag, men ved målpassering trøstet jeg meg med at nå er det bare 2/3 deler igjen.

Camp dag 1

Etter første dags løp var det ekstra godt å få av svette klær og få på arktiske, varme klær og sko. Etter at jeg hadde funnet min fraktbag og mine ekstra ski var det tildeling av telt og tilrettelegging av bagasje som sto for tur.

Så var det mat: Lunsj er viktig å få i seg raskt etter et løp og for meg er det nudler med kraft, sterk smak og salt som gjelder. Denne maten er hovedsakelig for å hente meg inn til å få energi til å spise ennå mere mat. Det som er viktig resten av dagen er hvile og få flest mulig kalorier i kroppen. Når det gjelder mat var flere som tok med seg «nattmat» til teltet. Dette for å få i seg de nødvendig kalorier før start av kommende dag. Jeg fikk en erfaren og hyggelig spanjol som teltkamerat. Soveposen var helt nydelig, øreproppene var på plass, men jeg hadde glemt å surre helt igjen så jeg våknet av at skulderen min var kald.

Dag 2

Grisekaldt og vind. Jeg byttet ut racingbuksen til en med windstopper i front, men hadde ellers tilsvarende klær som dagen før. Jeg frøs veldig på hender og føtter før start, men etter en halv time ut i konkurransen var varmen på plass igjen. Dagens rute var preget av bratte bakker ala varingskollen og litt til, samt lange strekk over isen på en sjø. Jeg merket fort at det ikke var noe voks til fraspark under skiene, men valgte å stake meste parten av løpa da det var mange opp og nedoverbakker. Opp bakkene var det særdeles tungt da de var veldig bratt og jeg introduserte «hufsing»/motbakkeløp fra Nittedal med ski under armene. Dette gjorde jeg for å avlaste og variere bruk av forskjellige muskelgrupper i bena. Men det er jo løping jeg kan, så underliggende var det trolig noe jeg ønsket også.

Dag 3

Endelig den avgjørende etappen…

Etter en natt med lite søvn på grunn av to dobesøk som var resultatet av all fisken jeg spiste kvelden før.

Men nå var fokus på å komme seg «hjem» og med fint vær; -25 og sol. Med nypreppet ski var jeg topp motivert selv om jeg manglet en del «niste-mat» til denne etappen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s