Det var litt utfordrende å vite hva slags bekledning som ville være optimalt – da jeg skulle løpe i høyder mellom 1000 til 1500 meter over havet i Kenya. Temperaturen ville variere fra fem grader om natten til førti grader midt på dagen – uten skygge. I dette løpet skulle vi løpe med en ryggsekk med klær, mat, vann og utstyr som tilsammen veide ca. åtte kilo. Åtte kilo på ryggen blir tungt når man skal tilbakelegge 230 kilometer på steppelandskapet i Kenya.
Løpesko for steppelandskap
Sko er alltid litt utfordrende, spesielt når jeg har den luksusen å kan velge blant de beste leverandørene i sortimentet hos Oslo Sportslager. Jeg hadde studert underlaget på bilder fra siste års «For Rangers»-konkurranse og jeg kunne konkludere med at dette er et langt og varierende terrengløp med mye sand som delvis er på sti og grusvei. I tillegg skal jeg ha sekk på ryggen som øker min vekt med 8-10 kilo. Med dette som grunnlag vil jeg velge en sko med saftig såle.
De skoa jeg til slutt valgte ble Hoka Challenger ATR 5 som er en ny versjon av en sko som jeg har brukt i flere løp – og seinest et par måneder tidligere i Peru Jungle Ultra. Den første forskjellen jeg merket med Hoka Challenger ATR 5 fra den forrige versjonen – ATR 4, var den komfortable og gode polstringen i helkappen, ankelenkragen og på tungen.
Hoka Challenger ATR 5 veier 283 gram som er 14 gram tyngre enn Hoka Challenger ATR 4 (269 gram).
Bortsett fra dette er ATR 5 som tidligere modeller – litt bredere i forfoten enn mange av de andre modellene fra Hoka – som er behagelig og en fordel når føttene hovner opp underveis i lange løp over flere dager. Hoka Challenger ATR har en såle som marshmallow i forhold til mange andre terrengsko – noe som kan være svært behagelig for sliten benmuskulatur.
Jeg vurderte også to andre par sko som jeg daglig løper med. Og da jeg skulle dra var jeg så i tvil, at alle de tre par skoa fikk bli med til Kenya.
De to andre skoparene var Altra Lone Peak (305 gram) og Topo MTN Racer (283 gram). Begge skoparene kommer fra produsenter som er kjent for å levere sko med god plass til forfoten – noe jeg setter stor pris på – så sant det ikke er teknisk stiløping i tøft terreng.
Strømper
På føttene ble det som i de fleste varme løp for meg, enkelt. Jeg sverger til tynne strømper av merinoull og oftest blir det «rimelige» strømper fra Inov8. Merinoull puster godt, er god på foten og de reduserer «hotspots» og blemmer som dannes ved friksjon. Det å ta på rene strømper om morgenen er en svært god følelse, så på etappeløp har jeg med et par strømpe for hver dag – som er luksus. Jeg tar også alltid noen tå-strømper – de holder tærne behagelig fra hverandre med tanke på blemmer.
Benklær
Shorts var et naturlig valg og ettersom det skulle bli varmt, ble valget kort shorts. De to siste årene har jeg løpt mye med Salomon S-Lab Shorts 6 som har superbehaglig med god stretch – men denne shorts krever i tillegg en separat innertruse. Av innertruse er jeg mest fornøyd med HOM 3001 og Falke sine løpetruser som tørker fort og uten at strikken gnager på bena.
Men i sommer fikk jeg øynene opp for Nike AeroSwift som er en kort shorts med lange splitter på utsiden av låret. Split-shorts er superbehagelig å løpe med!
Med forkjærlighet for høy splitt ble det AeroSwift som fikk være med på tur. Denne shortsen fungerte bra, men etter tre dager uten vask fikk jeg gnagsår på innsiden av lårene fra innertrusas sømkant med strikk. Gnagsårene ble holdt i sjakk resten av løpet med solkrem – men det optimale ville vært vaselin eller Swip.
På kvelden var det godt å ta på en lang bukse for å begrense bitt fra malariamygg, men en lang bukse gir god isolasjon mot vinden når vi sitter ute å spiser. Jeg valgte å ta med inov8 Ultrapants som er vannavstøtende, enkelt kan tas på uten å måtte ta av skoa først. Ultrapants veier bare 80 gram.
Skulle jeg derimot ha løpt med lang bukse, ville jeg valgt å ta med S/Lab Motionfit 360 Pants fra Salomon som har en smalere og har en bedre passform.
Overkropp
For å være på den sikre siden, kunne jeg valgt Salomon Sense Tee som er en kortermet løpetrøye og som jeg har god erfaring med. Men valget falt på en tank-top fra et fransk merke som Oslo Sportslager vurderer å ta inn i sitt sortiment. Raidlight er godt kjent for sine løpevester og svært lette løpeklær.
Revolutiv Tank top er i stoffet «polyester stretch» som sitter super behagelig til kroppen – selv med friksjon fra en ryggsekk som beveger seg. Denne toppen puster også svært godt og holder seg tørr.
Men underveis i løpet bevegde sekken seg mer enn først antatt, og jeg fikk gnagesår i nakkeregionen. Og ser jeg tilbake på sortimentet fra Raidlight – skulle jeg heller valgt t-shirt varianten Revolutiv Top.
Til å ha på om kvelden hadde jeg med en langermet Brynje Sprint Light. Denne genseren veier mindre enn de fleste t-shirt på markedet og er superbehagelig på kroppen om sommerkveldene. Etter tre dager hvor sekken hadde gnagd seg inn til kjøttet, valgte jeg å skjære av armene på Brynje-genseren og permittere Revolutiv TankTop.
Som obligatorisk bekledning hadde jeg også med en 95 grams regnjakke Raidlight Hyperlight MP+ i tilfelle regn og vind i høyden. Denne jakken har blitt med på mange løpeturer og er absolutt å anbefale som vindjakke og fullverdig regnjakke på løpetur. Den har blant annet et gjennomsiktig område på ermen som viser klokken.
I tillegg til regnjakke pakket jeg med en lett dunjakke i sekken – dette anses som litt luksus, men det er også en god beidragssyter til «soveputen» min.
Refleksjoner
Det var noen faktorer som kanskje kunne gitt meg en bedre opplevelse gjennom dette løpet.
- Underveis i løpet merket jeg at den polstrede kragen på mine Hoka Challenger ATR 5 ble plagsom for anklene etterhvert som kragen ble våt og stivnet av salt fra svette og støv. Underveis dynket jeg bena med sko i vann – noe som i tillegg medførte at den innvendige polstringen i helkappen løsnet og skled ned. Erfaring fra den tidligere versjonen ATR 4 viser at den ville for meg vært et bedre valg for dette lange løpet. Heldigvis for meg har Oslo Sportslager et enormt utvalg av løpesko – som også inkluderer den tidligere versjonen ATR 4.
- Jeg trodde ikke det skulle bli så varmt som det viste seg å bli og hadde derfor valgt å bruke solskjerm fremfor en caps med gardin. Dette medførte at jeg ble solbrent i nakken og litt varmere i toppen enn nødvendig. Jeg brukte etterhvert buff til å dekke hodet.
- Med erfaring fra ørkenløp tok jeg og flere andre deltagere tok med hotell-slippers for å ha i camp. De fungerer fint til å gå på sand i en ørken. Men her på savannene var bakken ofte dekket med stive strå, spisse grener og torner som stakk gjennom sålen og opp i foten ved flere anledninger.
- Den korte shortsen var nydelig de 2-3 første dagene, men strikken på innertrusa begynte å gnagde seg gjennom huden på innside låret. Lårmusklene mine kunne i tillegg hatt glede av en fritthengende vid og lang shorts som har en avkjølende effekt. En mørk, våt shorts som eksponeres for sol – gir en kjølende effekt på innsiden i tørkeprosessen.
