Til Amazonas regnskog for å konkurrere i Jungle Ultra Marathon

Dette var et etappeløp (ultramaraton) med full oppakning inkludert hengekøye med myggnetting som beskyttet mot malariamygg og andre kryp. Telt er mer behagelig å sove i, men er ikke aktuelt i jungelen på grunn av alle kryp og overflatevann med gjørme etter mengder med nedbør som vi opplevde i dette området. Det regnet voldsomt hver natt og flere av dagene – det var tross alt en REGNskog. For å beskytte hengekøyen og dens innhold mot regn var tarp (vanntett tak) et krav for fra arrangørene.

Jeg hadde ingen erfaring med hengekøye og kunne knapt nok forestille meg hvordan det kunne bli behagelig å sove i en «bananformet seng». Med knapt en dags forberedelse måtte jeg ha tillit til de erfaringer som ansatte ved Oslo Sportslager kunne bidra med angående et stort utvalg med hengekøyer og tilleggsutstyr.

De ansatte ved Oslo Sportslager anbefalte en 470 grams hengekøye med integrert myggnetting og dobbel bunn som gir bedre isolasjon mot kulden fra bakken.
Som tak mot nedbør kunne jeg halvert vekten med andre produkter, men fornuften og forespeilet nedbørsmengde ble jeg anbefalt en tarp med en vannsøyle på 3000 mm som var 340 x 240 cm og veide 800 gram.

Miljø og bruksmønster

Regnskog er vått, rått og fult av kryp og insekter. Dette er i tillegg en konkurranse – så montering og demontering av hengekøye bør være enkelt og raskt. I tillegg må kvaliteten tåle brutal behandling da den skal pakkes i ytterlommene på en sekk som fraktes, slepes, kastes, plasseres og brukes som airbag og flyte-element gjennom jungel og regnskog med greiner, torner, stein, gjørme, elv og varme.

I denne type konkurranser eksisterer det ikke noen reservedeler.

blir noe av utstyret ødelagt, er du trolig ute av konkurransen.

Montering

Når jeg hengte opp hengekøyen, knyttet jeg forankringene stramt i brysthøyde for å få avstand nok fra bakken til at jeg kunne sette sekken under hengekøyen.

Hengekøyen hadde integrert myggnetting med egen forankring som jeg festet 30-40 cm over hengekøyens forankring. Da ble det godt med luft over meg når jeg lå oppi hengekøyen.

Over myggnettingens forankring festet jeg takets (tarp) forankring. Det viktige med taket er at det ikke berører myggnetting, personen i hengekøyen eller selve hengekøyen. Dette løses ved å feste sideveggene til taket godt ut på sidene – men med en bratt vinkel så vannet renner lett av.
På dagtid festet jeg den ene siden av taket horisontalt for å ha utsyn, komme til lettere og kunne «jobbet» med sekken og sitte på bakken i regnværet.

Etter denne monteringen var det tre forankringstau på hver side. Disse forankringene fungerte som vannledere i regnværet. For å forhindre at vannet rant inn til selve hengekøyen festet jeg en dobbel tråd som vannleder fra myggnettingens forankring ned til hengekøyens forankring og videre ned mot bakken.

Survival blankets

Det er et krav å ha med «survival blanket» i dene type konkurranser – men det er fåtallig som benytter overlevelsesduken forutenom ved nødsituasjoner.
Ved å skjære et snitt på midten kan overlevelsesduken også benyttes som poncho når det er ekstra kaldt eller ved tung nedbør. I Amazonas fant jeg fort ut at overlevelsesduken fungerte svært godt som gulv under hengekøyen. Den beskyttet mot den våte bakken og fukten som dampet opp mot hengekøyen. Det viste seg også at kryp og insekt ikke var så begeistret for å gå på dette blanke underlaget. I tillegg kunne jeg sitte med sekk, utstyr på et tørt og «sikkert» underlag. Om natten var det også lett å høre knitrelyden av dyr og kryp som kravlet over overlevelsesduken.

Liggeunderlag

I ryggsekken hadde jeg tatt ut den opprinnelige ryggplaten og erstattet den med en Duomat fra The Omm. Duomat brettes sammen som et trekkspill og er et lite liggeunderlag for overkroppen. Tilsvarende løsning kan du lage selv ved å dele en flexmat. Om natten brettet jeg Duomat ut i hengekøyen fra rumpe og oppover mot hodet. Soveposen la jeg deretter over liggeunderlaget. Liggeunderlaget isolerte ekstra mot kulden som kom under ifra og stivet samtidig opp hengekøyen som seng.

Optimal løsning

I etterkant kan jeg se at den manglende erfaringen med hengekøye og med litt bedre tid på forberedelsene ville jeg valgt annerledes. Tarpen som jeg hadde med ble valgt fordi den var en sikker beskyttelse mot nedbøren, men veide 800 gram. Underveis i konkurransen så jeg at andre konkurrenters Tarp som veide under halve vekten klarte fint å holde den voldsomme nedbøren borte fra soveposene.

Med dette som erfaring ville jeg tatt risikoen og valgt Sea To Summit Hamock Tarp som tarp med tilsvarende størrelse, tynnere og med en vekt på bare 350 gram.

Ved å velge en lettere Tarp, ville jeg trolig valgt litt ekstra luksus og tatt med et fullengde oppblåsbart liggeunderlag for å ha i den doble bunnen på hengekøyen.
Den komfort som et liggeunderlag gir en hengekøye gjør en forskjell på søvn og igjen ytelse dagen derpå.
Hadde jeg valgt Tarp fra Sea To Summit Hamock Tarp og liggeunderlaget Neoair Uberlite på 250 gram fra Thermarest ville jeg fortsatt være 200 gram lettere enn oppsett jeg valgte å ha med til jungelen i Peru for bruk i løpet.

I tillegg – sovepose med syntetisk isolasjon der det er høy luftfuktighet (jungel), ørepropper, lett tilgjengelig hodelykt og en Nalgene-flaske med varmt vann i soveposen som er med på å gi en god natts søvn og drikke om jeg blir tørst utover natten. Må du opp å tisse på natten er det gunstig å ha sandaler eller som jeg bruker -tøfler fra hotell, som er stående lett tilgjengelig under hengekøyen.
Er det kjølig om natten benytter jeg en lue – den trekker jeg i tillegg ned over øynene om morgenen om jeg ønsker å sove litt ekstra.