Jeg har løpt i ørken og over fjell rundt i verden og opparbeidet meg god erfaring, samtidig som jeg har lyttet og lært av likesinnede. Med Oslo Sportslager som sponsor har jeg tilgang på det beste utvalg av utstyr. Blant annet har Oslo Sportslager det største utvalget av løpesko i Norge, så jeg føler meg bortskjemt i den sammenheng.
Nå skulle jeg løpe Den Iranske silkevei og jeg fikk nøye forklart at varmen i Dasht-e Lut ørken og spesielt på Gandom-e Beryan ville bli noe helt annet enn det jeg har taklet tidligere av høye temperaturer som i Sahara, Gobi og Atacama ørken. Selv om natten vil temperaturen sjeldent være lavere enn normal kroppstemperatur. Varmen ville derfor ha en stor påvirkning ved valg av bekledning.

Hygiene

På disse løpene bor vi i enkle telt i ødemarka og må selv ha med våtservietter for å vaske kroppen. Men vi sniker oss til å bruke litt av drikkevannet for å skylle kroppen. Den luksus innen hygiene vi har, er at i de medisinske teltene får vi låne en balje for å vaske ømme føtter med desinfiserende vann. For mange er dette et av dagens høydepunkt, hvor vi prater og nyter litt egenhendig fotpleie. Jeg benytter ofte anledningen til å vaske et par strømper før jeg tømmer ut vannet.


Toalett er enkle hull i bakken med teltvegger rundt. Papirtørk, desinfiserende servietter og gel må vi selv ha med oss i sekken. For meg er en av prosedyrene å gjøre mitt fornødne før dagens etappe. Jeg slipper unødvendige stopp og i hodet mitt slipper jeg å bære på den ekstra vekten i løpet.
Med denne grad av hygiene bør man være nøye med valg av klær og utstyr. Det siste man ønsker er å bli satt ut på grunn av infeksjon o.l. i løpet av konkurransen.

Fottøy

Jeg sjekket opp hvilket underlag som preget løpet og fant ut at stein, lavastein, grus, saltflak og annet hardpakket underlag ville prege mye av løpet. Det ville være tre krysninger av elv og innslag av saltholdig leire samt at den siste dagen ville ha mye løs sand og behov for gamasjer. Varmen ville også ha en påvirkning på deler av underlaget.

Sko

Jeg har løpt de siste to etappeløpene med terrengskoa Hoka One One Challenger ATR. Dette er har vært riktige sko for meg på flere måter i langløp med oppakning.

  • Challenger ATR har en bred såle på forfot som for meg med avrevet leddbånd gir den ekstra stabilitet som kreves i ulendt terreng.
  • Challenger ATR har en tykk såle som fjerner en del av de brå bevegelsene i ankelen som et steinete underlag ofte gir.
  • Challenger ATR har en tykk såle som gir en ekstra avlastning som kommer med en sekk på åtte – ti kilo.
  • Challenger ATR har litt dropp i sålen som er behagelig når jeg går med normal gange.
  • Challenger ATR har en godt pustende overdel som gir luftige ben og tørker lett.
  • Challenger ATR har en god støtte rundt ankelen.

Årets nye Challenger ATR modell fra Hoka One One heter Challenger ATR 2. Denne modellen veide litt mer og hadde litt mer polstring rundt ankelen. Jeg testet et par Altra, Inov8 og i tillegg Hoka One One Speedgoat som jeg hadde hørt mye bra om. Speedgoat var en fantastisk sko, men var smalere i forfot og sålen. Dette gjorde skoen mer ustabil enn Challenger ATR og det var med gråt i halsen jeg satte Speedgoat til side.
Det ble Challenger ATR 2 og jeg valgte da et par som var to nummer større enn normalt og kompenserte med et sett ekstra såler. Dette fordi at varme, veske i kropp, lengden på etappene osv. fører ofte til opphovnede ben.

I etterkant av løpet er jeg godt fornøyd med valg av sko og de ekstra sålene tok jeg ut etter første dag. De små ting jeg kan utsette var at skolissene tok til seg mye salt og ble derfor fort stive. Overdelen fikk litt juling av saltskorper, men revnet ikke opp. Jeg kakket også hardt i en sten så jeg fikk en blå tå og tuppen av sålen løsnet litt.

Strømper

Jeg har alltid benyttet og vært fornøyd med merino-strømper på lange løp, så for meg er det ingen grunn til å endre på dette. Jeg pakker to par ekstra som jeg fordeler de utover dagene. I enkelte tilfeller hvor skoa kan virke store i starten på et løp, er det flere som benytter to sett med strømper utenpå hverandre.

Noen bruker også «dame»nylonstrøper som et ekstra lag for å redusere blemmer og friksjon mot huden.

Gamasjer

Tanken var å lime på et par gamasjer rundt ytterkant av skoa, men det ble med tanken. I bagasjen hadde jeg IMG_7748med et par korte gamasjer fra inov8 med tanke på småstein og grus, men valgte å ikke bruke gamasjer på dette løpet. Dette ettersom behovet hovedsaklig var på den siste lange etappen. Med gamasjer på skoa blir det litt varmere for bena, et ekstra element å ha kontroll på og ekstra vekt.

Kompresjonslegger

Jeg benytter som regel ett par kompresjonslegg fra Falke istedenfor å ha med flere kompresjonsstrømper. Dette for å spare vekt og de er mye enklere å ta på og av.Kompresjonsleggene benyttet jeg som beskyttelse mot kratt og busker, men denne gangen var det også for å redusere mengden solkrem.

Benklær

I denne temperaturen er shorts selvsigende og bukser utgikk. Men type, farge og lengde kan være viktige element. Jeg har tidligere løpt og vært godt fornøyd med korte tekniske shortser og hadde dette med som et alternativ. Jeg valgte derimot en svært lett, 7″ lang, vid og sort shorts.
Denne shortsen hadde en tynn, løs nettingtruse med nesten «ingen» sømmer. Nettingtrusens sømmer rundt låret er en viktig faktor, da dette området samler svette. Når svetten tørker er det bare saltinnhold igjen i sømmene, dette gnager mot huden og til tider ikke mot hvilken som helst hud.
Lengden på shortsen valgte jeg for å redusere mengden av solkrem. Den svært løstsittende fasongen og sort skal være med på å fange solvarmen og fysikken tilsier at den varme luften under shortsen øker sirkulasjonen,  trekkes ny og svalere luft opp som et personlig klimaanlegg. Vel, den var god å løpe i selv om det ikke var så mye sval luft som trakk opp til de salte nøttene.

Overkropp

Jeg valgte å løpe med X-Run Ultra T-shirt fra  Gore Running ware og som jeg har benyttet tidligere og som jeg har vært veldig fornøyd med. Det eneste justeringen jeg valgte å gjøre var å klippe vekk glidelåsen til lommen på ryggen. Dette med tanke på mulighetene for unødvendige gnagsår grunnet sekkens friksjon mot ryggen når jeg løper.

T-shirten viste seg å være et svært godt valg, da spesielt med tanke på sekkens friksjon og kjølende effekt ved dynking med vann.

Av genser valgte jeg den letteste av de alle – Brynje Sprint som er godt egnet for høy aktivitet der god ventilasjon er viktig. Den tørker i tillegg raskt og har ekstremt lav vekt.

I tillegg hadde jeg med en regn/vindjakke ettersom det var et element i den obligatoriske utstyrslisten.

Hodet

På hodet har jeg to favoritter til bruk i ørken. Mine «cowboy»hatter som jeg har mange av og elsker å løpe med og som har lufting rundt hele hodet. Den andre favoritten er min gode gamle salomon-ørken caps. Valget ble min ørken-caps fra Salomon, med i valgkomiteen var også race-director som arvet «cowboy»hatten.