Til konkurransen Manaslu Trail Race hadde Frode med seg to «nytrimma» damer som deltok for første gang i denne type ekstrem-løp. Damene var, i likhet med flere andre deltagere, litt engstelige for å løpe seg bort i Nepals jungel og Himalayas høyfjell. Den ene var Wivi som er Frodes ektefelle, og som aldri hadde løpt lenger enn et par mil. Den andre var Cecilie som også ønsket å ha kontakt med familie og venner underveis i løpet.
Navigasjon på armen
Noen av konkurrentene hadde håndholdte GPS-enheter med navigasjon, men de fleste benyttet GPS-klokker fra forskjellige produsenter. I likhet med Frode – hadde Wivi og Cecilie hver sin Garmin Fenix av forskjellige versjoner.
Utfordringer
I forkant hadde Frode tilpasset innstillingene på Garmin Fenix klokkene til forholdene som ville møte dem.
- Koordinatene til hver dagsetappe ble lagt inn med rutepunkter som viste avstand til hver drikkestasjoner underveis. I tillegg vibrerte klokkene når man beveget seg i andre retninger enn den planlagte ruten.
- Ettersom det er var uviss tilgang til strøm i fjellene og lange dagsetapper, ble klokkene satt til «UltraTrac» som forlenger batteritiden ved å justere kommunikasjon med satellittsystemet.
- Da de underveis i løpet kom opp i høyden med stupbratte fjell på alle sider, var det flere konkurrenter som fikk problemer med sine navigasjonsenheter da de ordinære GPS-signalene ble sterkt redusert. For deltagere med Garmin Fenix ble GPS-signalene forsterket med det russiske satellittsystemet GLONASS.
Sporing og kommunikasjon
I likhet med arrangøren var Frode, Wivi og Cecilie utstyrt med hver sin Garmin inReach explorer + med en SOS-knapp som skal benyttes når det er fare for liv eller om evakuering er nødvendig.
Enhetene ble forhåndsinnstilt med lokale værmeldinger, enkel kommunikasjon seg i mellom, viktige kontaktpersoner i Norge og sosiale medier. I tillegg ble enhetene forhåndsinnstilt til bruk mot programmer på mobiltelefonene.
Med gode forhåndsinnstillinger og en gjennomgang av viktige funksjoner, var det enkelt å følge hverandres inReach-enhet på dagsetappene. I tillegg til å kunne sende hverandre meldinger, kom det motiverende meldinger fra familie, venner og folk som kunne følge de enkelte inReach-enhet i sanntid via kart på Facebook. Garmin inReach var i tillegg en backup for navigasjon.
Legehjelp fra Norge
På et av etappene falt en deltager så kraftig i det stupbratte terrenget at den ene skuldra gikk ut av ledd. Løpets lege var i det øyeblikk opptatt noen mil unna, men via inReach fikk vi kontakt med lege i Norge. Vi beskrev situasjonen vi var i, og legen forklarte at det var viktig å få skuldra rask på plass – før muskelsammentrekninger gjør det vanskelig og kan forårsake skader. I den påfølgende dialogen med legen fikk vi gode instrukser på hvordan vi skulle legge den hylende «pasienten» på en stor stein. Armen skulle henge ned og vi skulle deretter trekke hardt i armen til den nå enda mer hylende «pasienten». Armen kom på plass, lagt i fatle og vi kunne fortsette løpet.
