Roadsign Continental Challenge, [140 km, 48H, 9000 mD+, 9000 mD-]
Ultra Norway Race – Tolv internasjonale utøvere stilte til start i Storfjord for å løpe Lyngsalpene på langs.
48 timer og 14 mil senere var det bare seks utøvere som hadde passert målgangen i Tromsø by. Jeg endte på tredje plass med 30 timer og 26 minutt
Verdensomspennende ekstremsportløp med målgangen i Tromsø
«The Canal Challenge» er en løpsserie på totalt fem ekstreme terrengløp som finner sted på hvert sitt kontinent over en toårsperiode. Siste løp ut i konkurransen er det 14 mil lange «Ultra Race Norway», hvor tolv deltakere fra åtte forskjellige land stilte til start. Løpet startet i Storfjord og fortsette over Lyngsalpene. Deretter med båt fra Lakselvbukt til Stordalsstrand og videre over fjellene til målgang i Tromsø sentrum. Løpstrassen var markert med bånd og flagg samt at det ble delt ut syv detaljkart med løypebeskrivelse til bruk sammen med kompass.
Jérôme Lollier som er racedirector for løpene i The Canal Challenge reiste oktober 2015 opp i Lyngsalpene for å vurdere området og løypetrasse. I motsettning til de andre fire løpene som er etappeløp ble det på grunn av lysforholdene og midnattsolen tatt en avgjørelse om at løpet i Norge skulle gjennomføres sammenhengende (nonstop).
Topptrente utøvere
De tolv deltakerne på startlisten var alle topptrente utøvere som deltar i løp verden rundt. Før start måtte de enkelte gjennom lege- og utstyrssjekk, samt at det ble vurdert gjennomføringsevne. Det var et veldig teknisk løp med snø, is, steinrøyser og bratte fjellsider og det ble mye tykk tåke. Dette krevde ekstra fokus på sikkerhet med kontrollpunkter som var bemannet med lokale fjellfolk.
Gir til veldedighet
Deltakerne i «The Canal Challenge» betaler en deltakeravgift på 1.000 euro per løp. Løperne får poeng basert på plassering i hvert løp og etter to år summeres poengene. Vinneren velger da en veldedighetsorganisasjon eller sak som Canal-Aventure støtter økonomisk.
Gjennomføring og refleksjoner
Av arrangøren fikk jeg i 2015 en invitasjon om å delta på et tilsvarende løp i Lofoten, noe som ikke passet inn i min kalender. I 2016 derimot skulle de arrangere et nytt løp i Lyngsalpene utenfor Tromsø som jeg takket ja til. Det ble annonsert med 170 km og totalt 7.000 meter med motbakke og en makstid på 48 timer. I forkant av løpet og ved briefing hadde de justerte trassen til 140 km og totalt 9.000 meter motbakke.
Dagen før start ble vi kjørt til Magic Mountain Lodge for overnatting og gjennomgang av utstyr og medisinsk sjekk. Som eneste normann måtte jeg smile litt når listen for påkrevd utstyr innholdt hodelykt og flasker til to liter drikke.
Etter en uke med regn i fjellene var det nå oppholdsvær, men surt og en del tåke i fjellene. Ved start viste jeg at det var en håndfull gode løpere men allerede før første kontrollpunkt lå jeg godt foran, trodde jeg… Jeg hadde sammen med to – tre andre løpt opp feil dal, så når jeg snudde hadde jeg brukt 55 minutt i helt feil retning. Det ble deretter litt stress hvor vi forgjeves prøvde å kutte på distansen for å spare på den tapte tiden og å komme inn på løpstrassen litt lenger fremme.
For meg ble det der etter litt moro og ga litt ekstra motivasjon å innhente en etter en for så å legge meg bak lederen frem til vi hadde løpt i femten timer. Der etter løp vi sammen i ledelsen frem til vi skulle ta båt over fjorden. Når vi kom ned på veien midt på natta kom det syklende en ungdom som som flere andre hadde fulgt løpet på Internett med vann til oss før vi kom frem til båtplassen og kontrollpunkt nummer seks. I påvente av den ene båten som benyttes til transport la jeg meg på golvet i naustet med en sovepose over meg og fikk litt varm «Real Turmat» av de på kontrollpunktet. Jeg fikk ikke ned så mye mat, men litt varm sjokolade fikk øynene til å rulle. Når jeg «plutselig» åpnet øynene var det av en motordur og jeg ser båten med personen jeg løp sammen med og hans landsmann som var på «tredje» plass forsvinne ut på fjorden.
Jeg ble ikke spesielt irritert over synet ettersom jeg var i overkant dehydrert og litt ekstra hvile var godt for kroppen. Båtturen over fjorden tok tyve minutt, så gapet frem til de to foran meg ble tøft å innhente på den «knappe» distansen som gjensto. Tåka la seg i tillegg tykt og godt nedover fjellene, så da var det for meg nok å manøvrere over fjellet.
Ved siste kontrollpunkt hadde jeg brukt totalt tjuefem timer og neste uten mat. Coca Cola hadde vært min redning, men nå var det tomt. På kontrollpunktet var de fullstendig klar over at jeg var vegetarianer så de foreslo et eple, men det var ikke fristende. Så spøker den ene med at de har noe spekeskinke. Av en uforklarlig grunn ble denne spekeskinka løsningen på mitt fordøyelsesproblem og etter et par minutter var jeg godt fornøyd og klar for siste fjellet.
I de vanskelige forhold på fjellene hadde vi god nytte av de lokale fjellførerne som rettledet oss i tåka. Dette gjaldt også siste fjellovergang og deretter var det godt å kunne skimte Tromsø når jeg kom ned i dalen.
Ved målgang endte jeg opp med 154 kilometer som var fordelt på tiden 30:20:48. Jeg var etter forholdene fornøyd med tredje plass med god viten om at jeg kunne ha vært et par timer raskere.
Løpearrangør var i dette løpet prisgitt de lokale fjellførerne som gjorde en fantastisk jobb i tåka. I etterkant mener jeg at løypa burde ha blitt gitt som koordinater til GPS både av sikkerhetsmessige grunner men også som orienterende hjelpemiddel for de som ikke er så god med kart og kompass 🙂
Løpstrassen over Lyngsalpene var veldig varierende med gode opplevelser, fantastisk utsikt og utfordrende underlag. Jeg var tørr på bena i toppen ti minutt da jeg byttet strømper ved et kontrollpunkt. Temperaturen varierte mellom tre til ni grader med innslag av regn og litt hagl.
