Utfordringen var et selvforsynt løp med oppakning og mat i Antarktis. Målet var å tilbakelegge 250 kilometer raskest mulig mot sydpolen.

• Løpssammendrag

I forkant av en konkurranse er jeg veldig nøye med valg av utstyr. Feil utstyr eller feil på utstyr er i mange tilfeller bakgrunn for at utøvere ikke fullfører.
Derfor er jeg ekstremt heldig å kunne velge fra øverste hylle blant leverandører og kvalitetsprodukter via min sponsor Oslo Sportslager AS.
I tillegg har konkurranser som går over flere dager og/eller på ekstreme områder pålagt deltagerne å ha et sett med obligatorisk utstyr. Det obligatoriske utstyret er på forhånd bestemt av arrangøren og har som grunnlag å ivareta sikkerheten for de enkelte samt øke sannsynligheten for deltagerne til å fullføre konkurransen.
Utstyr omfatter alt fra førstehjelp, sovepose, hygiene, mat, bekledning og sekk med drikkesystem. Daglige vannforsyninger, sikkerhet og fasiliteter til å sove i står arrangøren for. De viktige avveiningen for valg er da funksjonalitet, kvalitet, vekt og volum. Det skal tross alt på ryggen i en sekk som igjen skal løpes med på en distanse som 250 kilometer.

Utstyr og bekledning til løpet må bæres i ryggsekk til en hver tid.

Bekledning:

Bekledningen til dette kalde eventyret ble nøye plukket ut fra de obligatoriske krav til utstyr og tilpasset deretter fra min erfaring, vekt, slitasje, volum, funksjon og klima hvor bekledningen skal benyttes. Vi i Norge som er oppvokst med å fryse, har også lært å kle på oss etter været i motsetning til t-shirt løpere fra sydligere strøk.

Hode

Jeg valgte en enkel lue og caps fra Arc’teryx og baleclava fra Brynje. Luen ble lagt i sekken men baleclavaen ble benyttet både som lue og «buff» og til tider utenpå capen ved behov. Capen beskytter ikke bare mot sola, men mot dråpedannelse på solbrillene fra snø, hagl og regn. Som obligatorisk utstyr måtte vi i tillegg ha med en ansiktsmaske av neopren i sekken.

Briller

Det er 20 timer med sol i Antarktis på denne tiden og med svært mye refleks fra snø vil det fort oppstå snøblindhet. Arrangørene har et krav om to par med briller som hadde glass med mørkhetsgrad kategori 4.
Minimum ett par skulle være av typen «goggles»/alpinbriller. Utfordringen ble å finne briller som ikke dugger ved svette. Jeg hadde et ekstra par briller med, som var av mørkhetsgrad 3. De synliggjorde raskt forskjellen på 3 og 4 samt hvorfor vi var pålagt å ha kategori 4 da snøblindhet og løping er en dårlig kombinasjon.

Hender

Votter varmer fingrene bedre enn hansker. Jeg valgte derfor enkle linervotter fra Brynje med stor pusteevne som også er gode til å holde stavene (unngå gnagesår) og enkle å ha i tykke votter.
For de kalde dager har valgte jeg alpintvotter med en genial åpning i håndflaten fra Dynafit. Frøs jeg bare på tommelen kunne jeg beholde den i votten og resten av fingrene er utenpå.

Overkropp

Blant den obligatorisk bekledning på overkropp skulle vi ha en løpejakke, en vanntett skalljakke og en ekstra varm jakke (+ en «parkas» i dropbag).
Jeg valgt å ta med en lett løpejakke fra Gore med vindtett front og godt pustende stoff på ryggen for å redusere fuktdannelse. Pustende stoff på ryggen ville være fornuftig ettersom vi i denne konkurransen alltid har en sekk som veier fire til seks kilo på ryggen.
Ordinære skalljakker veier mye, men jeg klarte å få godkjent en regnjakke fra Gore med lav vekt og god nok kvalitet. Denne jakken har jeg testet ut siden i sommer både for trening og ordinær bruk. Erfaringen er svært positiv og jeg var svært trygg på mitt valg av jakke.
Ekstra varm jakke virket i utgangspunktet litt i overkant, men Anders på Sportslageret valgte ut en syntetisk, «tynn» og lett jakke fra Arc’teryx som skulle vise seg å være helt fantastisk.
Inntil kroppen og eventuelt som andre og tredje lag valgte jeg å benytte Brynjes Super Thermo i versjonene kort armet, lang og vindtett utgave. Lett og godt isolerende.

Brynje Super Thermo er produsert i stoffet polycolon og har lav vekt med svært høy isolasjonsevne. Vekten vil holde seg lav ved høy luftfuktighet og svette, da fuktopptak i polycolon er på bare 6%. Nettingen gir en god luftsirkulasjon ved bevegelse og isolerer svært godt ved hvile.

Benklær

På bena har jeg valgt å ta med en tynn og vindtett løpebukse fra Arc’teryx og en enkel tights fra Crafts med glidlås over leggene som ytterplagg på bena.
Som undertøy vil jeg utelukkende benytte Brynje Super Thermo som fås i kort, lang og vindtett utgave. De tre versjonene kan jeg bytte og mikse i flere lag avhengig av temperatur. Med i vurderingen av benklær er friksjon over knær særs viktig for meg.

Sko, sokker og gamasjer.

Sko

Jeg var heldig å fikk med meg et eksemplar av løpeskoa fra Altra – Lone Peak 3.0 Mid. Dette er svært behagelige, veldig lette og varme løpesko med høy ankel som gir god støtte.

• Separat artikkel om Altra – Lone Peak 3.0 Mid.

Hoka Tor Ultra Hi WP er er en annen spesiell og høy ultraløpesko som jeg tok med for å bruke i dyp og hard snø. Tor Ultra Hi WP har en ekstremt god støtte over ankel, er ekstremt lette i forhold til størrelse og er svært god på bena.
Som «sikre» sko tok jeg med meg mine favoritt piggsko fra fjorårets sesong – Asics Gel-Fuji Sets 2. Dette er et par enkle piggsko uten gore-tex e.l. fra Asics. De har gode pigger som gir litt friksjon og ikke «bråstopp» ved landing av steg på is.

Sokker

Jeg tok med forskjellige sokker av tykkelse og stoff. Av erfaring og trygghet vil jeg nok benytte tynne sokker i merinoull i ett og to lag. De halvhøye sokkene fra Falke er også en kandidat som ble med i ryggsekken. Skulle det bli ekstremt kaldt så hadde jeg med varme sokker fra Brynje til bruk på fritiden og i dropbaggen.

Gamasjer

Jeg valgte etter testing av flere gamasjer av enkelhet å ta med Altra sine egne gamasjer samt et par korte ordinære «ski-gamasjer». Det er ingen tvil om at Gore sine gamasjer for løpesko er fantastisk, men de er kronglete å få på og ta av når jeg evt. må bytte bekledning raskt. På Asics skoa måtte jeg lime en ekstra borrelås fast på helpartiet for å kunne tilfredstille Altra sine gamasjer.

Utstyr:

Dropbag

I tillegg til løpsutstyr i ryggsekk var vi pålagt å ha med en vanntett bag på minimum 65 liter for å ha plass til nødutstyr og ekstra varm bekledning. Dette omfattet blant annet nødproviant for to døgn, termos og mikrospikes. Av bekledning pakket vi ned parkas, ekstra varmt undertøy, varme sko, genser, lue og votter.
Det som jeg la mye fokus på var en god varm sovepose med en nedre begrensning på 40 celcius, samt liggeunderlag og bivuakkpose da vi ikke har telt men må sove under åpen himmel ute på isen. Garmin Fenix 3 HR var mitt navigasjonsverktøy som sørget for at jeg skulle orientere meg raskest mulig. Jeg valgte i tillegg å ta med et par staver til bruk i motbakker og som jeg også kan benytte om jeg skulle være uheldig å tråkke over.
Dropbaggen ble oppbevart ved kontrollpunkt og målområde. Den var BARE tilgjengelig for bruk ved ekstremvær og når forholdene tilsa at vi ikke kunne nå ut til ekspedisjonsskipet med gummibåtene.

Ryggsekk

Min erfaring med ryggsekken UltraSpire Epic i Iran var så god at jeg ikke ønsket å utfordre den tryggheten. Valget var basert på tilpasningsmulighet for bekledning som skulle benyttes og volum på medbrakt utstyr.
Den eneste ryggsekken som jeg så på som en reel utfordrer var den nye sekken fra Osprey – REV 18. Ospery REV 18 er en sekk som sitter spyttet på ryggen og videre er sekken mulig å strippe ned til ca. 500 gram.

GPS og tidtaking

Løpet skulle foregår i ekstreme forhold og planen var at vi skulle være ute inntil femten timer per dag. Vi følger merkede løyper, men i snøvær og «whiteout» vil det være viktig å kunne navigere. Det er påbudt med kompass, men for å være rask og mer nøyaktig er det viktigere å ha en god GPS. I tillegg til navigasjon vil tid, distanse og puls være viktige måleparametere for resultatene i dette løpet.

Garmin Fenix 3 HR er fantastisk ettersom den har pulsmåling rett på hånden, batterikapasitet for sporing i langt over et døgn med UltraTrac™-modus og enkelt oppsett for sporing om jeg roter meg ut av det opprinnelige løypenettet. I røft vær med mye støy fra vind vil den unike vibrasjonsvarslingen rett på hånden fra Garmin Fenix 3 HR være glimrende, lyd-varsling vil være ubrukelig.

 

Mat:

Det er obligatorisk å medbringe fem døgns rasjoner av middager og “snack”. For meg var det tørrmat ala Real Turmat, Omega-3 og protein fra krill, nøtter, tørket frukt og Tailwind som var planen for inntak i løpssammenheng. Denne planen falt fra hverandre når jeg leste IAATO regelverket. Her fremkommer det tydelig at nøtter og tørket frukt er forbudt å ta i land i Antarktis. Det ble for meg litt krise når blant annet posen med Tailwind, protein og noen umerkede vitamintabletter ble fratatt meg ved ankomst til Argentina. Når jeg dro videre til Ushuaia hadde jeg noe gel, men handlet inn to kilo med Bounty-sjokolade som ble hovedingrediensen på de daglige energiinntak i løpet.

---

Utstyrserfaring fra Antarktis:

Alt fungerte som forventet men her her et utdrag av elementer som er verdt å nevne.

Sko

Som sko for kald vinter og snø likte jeg svært godt Altra – Lone Peak 3.0 Mid. Den skoen gir en fantastisk god følelse for føtter både i passform og polstring. I tillegg er den svært lett og gir den ekstra god stabilitet med det høyt skaftet over anklene uten å være ubehagelig eller presse på akilles.

• Separat artikkel om Altra – Lone Peak 3.0 Mid.

Hoka Tor Ultra Hi WP er den råest fjellstøvel du kan få tak i og det ultimate på bena for lange fjellturer hvor du vil kombinere løping og rask gange. Hvordan de har fått en så kraftig sko til å veie under 500 gram er vanskelig å forstå. Skoen har Vibram såle som er grov og sitter svært godt i terreng og snø. I Patagonia benyttet jeg Hoka Tor Ultra Hi WP noen dager før avreise til Antarktis. Hovedgrunnen til jeg benyttet Hoka Tor Ultra Hi WP var engstelsen for å tråkke over å skade ankelen allerede før start.
Myke Hermsmeyer som er en profesjonell fotograf som ble innleid for løpet i Antarktis benyttet også Hoka Tor Ultra Hi WP. Han sto til tider med vann opp på anklene, vasset i sjøen og  men var fortsatt godt fornøyd og tørr på bena en uke senere.

 

Dagene etter at Altra skoa ble fylt med vann benyttet jeg meg av mine favoritt løpesko fra fjorårets vintersesong – Asics Gel-Fuji Sets 2. Dette er et par enkle, basis løpesko med gode pigger. Med gode pigger mener jeg sko som gir litt friksjon og ikke «bråstopper» ved landing av steg på is. Skoa har ikke Goretex og er lite polstret noe som medfører at skoen ikke suger til seg fukt og vann. Jeg modifiserte Asics skoa med borrelås på helen for å kunne feste de lette gamasjene fra Alta.

Gamasjer

Gamasjene fra Altra var ingen suksess i den grove snøen. Hempen som festes foran på skoen ble «revet av» gamasjene etter knapt en time. «Påskesnø» opp til knærne ble for tøft for denne type gamasjer.
De korte ordinære «ski-gamasjene» var tilfredstillende, men selv de ble etter hvert fylt med snø. Sko+snø+vann gir etter hvert svært tunge ben. Snøen som fylte seg opp under gamasjene førte til at jeg tok de av og løp uten gamasjer. Tror at de mer kraftige og tettsittende gamasjene fra Gore og kanskje La Sportiva sine gamasjer er de eneste som hadde gjort jobben på dette «føret».

Bekledning

Jakkene fungerte utmerket, foruten om at regnjakken fra Gore kunne være litt kronglete når glidelås frøs på lommene.
Jeg tok med en tights fra Craft i «tilfelle» godt vær. Denne ble for meg det benplagget som fungerte best i forhold til løpsevene og kulde. Jeg smurte meg i tillegg inn med Linex varmestift på knær og stive muskler før start av dagsetappene.
Brynje Super Thermo på overkropp og ben ble en suksess som konkurrenter ble misunnelig på. Et tv-team fra Taiwan og journalister dokumenterte den «enkle» tilnærmingen jeg som Normann hadde av påkledning i kaldt vær. Jeg brukte «tynne» strømper av merinoull på bena alle dager.

Votter:

Vottene fra Dynafit var fantastisk og varme nok. De unike åpningene i håndflaten ga meg mulighet til å håndtere mat på en enkel måte uten å ta de av. I tillegg ga de meg mulighet å ha bare tommelen inne i votten (jeg fryser lett på tommelen).

Ryggsekk:

Ryggsekken Epic fra UltraSpire revnet i den ene strammestroppen, men det er da kreativitet, sysett og sikkerhetsnåler er viktig. Ettersom jeg benyttet votter og hansker ble magebeltet litt tungvindt å åpne for å ta av sekken . For utenom dette var sekken fantastisk god til dette løpsformålet.

Solkrem:

På solkrem-fronten har jeg litt å jobbe 🙂