Yukon Arctic Ultra - Exploring the limits

Frode Lein (49) ble nummer tre i den 483 kilometer lange konkurransen som omtales som verdens kaldeste og tøffeste ultra. Ulv, evakuering, frostskader og storslått natur oppsummerer det lange eventyret.

Teksten er klipp og sammendrag fra avisartikler

Eventyreren Frode Lein har tidligere løpt og konkurrert over de store fjellkjedene i verden, gjennom de farligste ørkenene, isen mot Sydpolen, over på Grønland, samt dypt i jungler.
– Oppsummert har det vært varmere enn 60 grader, og kaldere enn minus 45 grader, luftfuktighet på over 90 prosent og høyere enn 6000 meter over havet. Og nå kaldere enn 50 minusgrader, forteller Lein.

Bitende kulde

6. januar 2018, knapt en måned før løpet, bestemte han seg som første Normann for å delta i den kaldeste konkurransen som er å oppspore – Yukon Arctic Ultra. Årets utgave ble i tillegg historiens kaldeste utgave.

cbc news.
- That first Norwegian, Frode Lein, said winters in Norway may not be as cold as people think. He sees the Yukon race as the ultimate adventure.
  - «I think it’s good for people to forget about everything around and Facebook and all this stuff and television, and so go back to the basic, and see what is needed,» said Lein.
- Lein, who has run in ultra races around the world, said it’s also a chance to see humans at their most basic level.
  - «In races like this, the first two days, people try to be polite and try to be something else than they are. But after two days [they] can’t fake anymore — then you see the people, and that’s quite cool, that’s good,» said Lein.

I denne konkurransen må deltagerne klare seg selv med alt fra telt, sovepose, klær, kokeapparat, mat og drikke med i hver sin pulk.

– Med temperaturer mellom -45 til -54 var det så kaldt at vi ikke følte kulden komme, før det var for sent. Man ble bare blå. Som deltager var det viktig å mestre alt med vottene på, slå opp telt, fyre med primus og spise mat – for man kunne ikke under noen omstendigheter ta de av, forteller Lein.

Og den bitende kulden var det mange deltakere som ikke var klare for.
– Omgivelsene i Yukon er veldig lik de nordiske, med store innsjøer, elver og skog. Jeg trener mye i Rondane på vinterstid, tester mye utstyr og var sånn sett godt rustet for selve løpet. Dessverre var det mange som ikke var det. På startstreken sto over femti personer og allerede etter første døgn hadde tyve konkurrenter blitt evakuert.

Yukon news
- As of 2 p.m. Feb. 5, South African Jethro De Decker is in first place followed by Canadian Ilona Gyapay, who is competing on skis. Italian Roberto Zanada, Danish Asbjørn Bruun and Norwegian Frode Lein round out the top five.

Etter fem dager var det kun fem deltakere igjen.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

– Jeg har aldri sett så mange og stygge frostskader før. Deltakerne som kommer fra hele verden var både profesjonelle og olympiske løpere, marinejegere og spesialsoldater, og sånn sett godt trente, men den ekstreme kulden var de ikke forberedt på. Det var mangelfull kunnskap om utstyr, dårlig bekledning til høy aktivitet, og liten forståelse av arktisk klima eller hvordan unngå og behandle frostskader.
Det var trist å se konkurrenter som ikke forsto konsekvensene av sine handlinger og en nonchalant arrangør i denne ekstreme kulden. Flere av frostskadene vil føre til amputasjon.

Vennskap

Underveis i løpet var det lagt opp til kontrollpunkter med tidskrav, hvor løperne fikk mulighet til å blant annet varme seg.

– Det kunne være 10 til 18 timer mellom hvert kontrollpunkt, og sånn sett måtte man klare seg selv i de timene. Arrangørene hadde noen få snøscootere ute på dagtid, men man ble informert i forkant av løpet at man måtte kunne klare seg selv.
Noen dager før start i Whitehorse hilste Lein på en dansk konkurrent; Asbjørn Bruun. Den første kvelden ut i løpet fant de ut at de holdt omtrent samme tempo, og de bestemte seg for å se til hverandre utover natta.
– Vi la en felles strategi den natta og holdt sammen resten av løpet. Jeg hadde kontroll på løpsbiten, alt det innebærer med riktig tempo, elektrolytter, væske- og energiinntak. Asbjørn med lang militærtjeneste nord i Grønland var helt sjef når vi skulle slå leir og hadde full kontroll på telt og primus, forteller Lein.

En morgen ble løperne holdt igjen på kontrollpunktene i flere timer da ekstremkulde ned til -53 forårsaket at elektronikk og snøscooterne sluttet å virke. Denne «forsinkelsen» resulterte i at løperne fikk kortere tid på å nå de kommende kontrollpunktene i løpet. Etter seks dager anså Asbjørn og Frode at det var for uforsvarlig å gjennomføre ett rykk på over tyve timer for å klare tidskravene til de neste Kontrollpunktene. Da hadde de tilbakelagt i underkant av 300 kilometer.

– Når de fortsatte dagen etter fikk de beskjed om at deltageren som kvelden før hadde valgt å fortsette, var meldt savnet. Han ble først evakuert med helikopter til sykehus tolv og en halv time senere. Arrangørene valgte senere å stoppe løpet før den opprinnelige avstanden var fullført.

Frode og Asbjørn var da nummer tre av løperne, og Asbjørn var totalt nummer to av dem som gikk på ski. De hadde ingen antydninger til forfrysninger eller frostskader.

Oppsummering fra Frode:

Flotte omgivelser, utfordrende trasse, trivelig nærmiljø og gode konkurrenter. Arrangørene har en del forbedringspunkter som hovedsakelig gjelder respekt for den ekstreme kulden.

Arrangøren lot deltagere uten god nok forståelse og erfaring med kulde, starte.
- Det var i forkant mulig å kjøpe et seks timers kurs til 90$ som inkluderte en 90 minutts fottur i kulden hvor førstehjelp, oppfyring av bål og primus var fokus.
Arrangøren krevde 150$ i betaling for å evakuere deltagere i nød.
- Ikke alle tok seg råd til evakuering og tøyde derfor grensene for langt.
Arrangøren straffet deltager som mottok hjelp fra andre deltager med tidsstraff.
- Det er ikke normalt å skremmer deltagere fra å hjelpe hverandre – det oser dårlig sportsånd.

«Tyve evakuert etter ett døgn, fem deltagere er igjen etter fem døgn.»

Etter konkurransen befant jeg meg på sykehuset som representant for både familien til en deltaker og en italiensk konkurrent med alvorlige frostskader. Verken deltakeren eller familien mestret engelsk godt, og med krav om signering av medikamenter og behandling var utfordrende, men til stor hjelp at jeg hadde satt meg inn i prosessen og forståelsen av ulike typer behandling for frostskader. Jeg hadde blant annet lest meg opp på at i Canada hadde de tatt i bruk «iloprost» for alvorlig frostskade, en dyr, men vist nok svært effektiv behandling. Når jeg spurte vakthavende lege for den gjeldende helgen om de planla å benytte iloprost, fikk jeg ikke noe svar. Men ikke mange timer etter kom en sykepleier og fortalte at det var bestilt Iloprost som på vei med fly fra Vancouver.

Samhold og mestringsfølelse

Frode og Asbjørn har fortsatt god kontakt.
Noe jeg liker med denne type konkurranse, er den forbindelsen man får med de andre deltakerne, hjelper og støtter hverandre mot «felles» mål – god sportsånd.

– Mange vil kanskje kalle deg gal, men hva er det som driver deg til å delta i slike ekstreme konkurranser?
Det første svaret kommer kjapt og kontant.

– Fordi jeg kan.

Etter litt tid svarer hakadølen litt mer utfyllende.
– Når man fullfører slike løp sitter man igjen med en mestringsfølelse. Det å kunne overvinne alle elementene naturen har å by på, og samtidig nyte naturkreftene og eventyret man er med på, er det som tiltrekker meg.
I Yukon hørte jeg ulven ule på natten og den siste dagen fikk jeg også sett en. Naturen er helt fantastisk. I tillegg får man noe å se fram til. En pause fra hverdagen. Jeg oppfordrer alle til å utforske sine grenser.

FAKTA

Yukon Arctic Ultra går langs løypen til hunderacet «Yukon Quest».
Ble arrangert fra 1. februar og stoppet syv dager senere i Yukon, Canada.
Man kan gjennomføre løpet enten ved å løpe, sykle med fatbike eller på ski
Man kan velge mellom distansene maraton, 100 miles eller 300 miles.
Omtalt som verdens kaldeste og tøffeste ultraløp.

Frode Lein

Født: 10. september 1968
Idrettslag: Nittedal Banquet Racers og Romerike Ultraløperklubb