Et sammendrag fra min deltagelse hos 4deserts og Racing the Planet sitt 250 kilometers løp i Ecuador. Konkurransen startet ved vulkanen Cotopaxi i Andesfjellene bare noen dager før den fikk utbrudd og vi ble hentet ut seks dager senere i Amazonas jungelen.
Det var 141 konkurrenter, 115 fullførte og jeg ble totalt nummer 16. De beste dagsetappe mine var den lengste ultradistansen hvor jeg ble nummer 7 og på den siste sjarmøretappen ble jeg nummer 3.
Forberedelser:
Jeg har fullført flere løp hos 4deserts og hadde alt klart til Sahara Race – 2015. Dessverre ble dette løpet avlyst på grunn av trusselbildet fra IS. Avgjørelsen ble tatt på bakgrunn av konkrete tilbakemeldinger sikkerhetsstaben for 4deserts hadde fått i forbindelse med at løpet gikk ved den Syriske grensen.
Jeg og de andre deltagerne av Sahara Race – 2015 fikk da mulighet til å flytte deltageravgiften til et av de fremtidige løpene som 4deserts arrangerte. I 2015 sto valget da mellom Gobi March i Kina, Atacama Crossing i Chile og ”Roving Race” i Ecuador. Jeg har allerede fullført Gobi March og Atacama Crossing og for meg er opplevelsen av noe nytt et viktig element, så valget ble Roving Race i Ecuador med løpsetapper i Andesfjellene og Amazonas jungelen.
Roving Race er et tilleggsløp til de ordinære 4deserts løpene og arrangeres av moderselskapet til 4desert – Racing the Planet. Roving Race arrangeres på forskjellige steder i verden hvert år. Roving Race er åpent for alle, men spesielt tilrettelagt for de som har fullført de fire ordinære 4deserts-løpene og som ønsker å oppleve noe nytt. Tidligere har Roving Race vært arrangert på Madagaskar, Island, Himalaya, Australia …
Ettersom jeg hadde alt klart til 4deserts Sahara Race – 2015 skulle man tro at jeg også hadde alt utstyr tilrettelagt til løpet i Ecuador. Mye kunne jeg gjenbruke, men klima og miljø er forskjellig og det er da noen viktig avvik som må tas i betraktning.
I motsetning til Sahara er halve løpet i Ecuador i Andesfjellene med mellom 3.500 og 3.800 meters høyde og andre halvdel er i Amazonas-jungelen. Med høyden kommer behov for varmere klær og ettersom det er ”vintertid” er det en stor sannsynlighet for nedbør. I tillegg vil kroppen forbruke og ha behov for flere kalorier i høyden. I jungelen vil utfordringen være varme, kombinert med ekstrem høy luftfuktighet.
Vi løper med full oppakning som omfatter alt fra sovepose, klær og utstyr samt mat og energitilskudd. Arrangøren sørger for telt, sikkerhet og etterforsyning av vann til løpet.
Vekten på sekkene til deltagerne varierer i starten av et løp normalt fra ni til femten kilo, men blir lettere etter hvert som dagene går og maten blir spist. Fra tidligere 4deserts løp med tunge sekker har jeg manglet en del styrke og muskelmasse i overkroppen. Så i forkant av Sahara Race 2015 hadde jeg begynt å trene styrke med hjelp og råd fra Erik Iversen på Olympiatoppen. Med faste dager på Andersen Gym med styrketrening i tillegg til løping merket jeg etter hvert at både kroppsholdning og løpskapasitet ble bedre. Men som løper kan styrketrening medføre at kroppen blir tung og løpsteknikken blir dårligere, så det var for meg viktig å trene riktig og ikke bygge for store muskler.
Krav til deltagelse
I alle seriøse konkurranser som arrangerer er det forskjellige minimumskrav til deltager, utstyr og mat.
4deserts sine løp er ingen unntagelse og her må deltagerne levere legeattest på at de er frisk eller eventuelt detaljer rundt sykdom og medisin. I tillegg må deltager bekrefte at de er i stand til å fullføre minimum en maraton eller tilsvarende distanse.
Av utstyr må deltager ha med alt fra sovepose, toalettpapir, solkrem, hodelykt, speil og fløyte til bruk i nødsituasjoner, førstehjelpsskrin, bekledning m.m. for å kunne overleve i seks døgn i villmarken.
Mat er trolig det viktigste å ha kontroll på. Hver deltager skal dokumentere minimum 14.000 kalorier i mat og i tillegg rikelig med elektrolytter og salttilskudd som benyttes i løpssammenheng. Normalt har deltagere med forskjellig gel, energibarer og ”brustabletter” til å blande i drikkevannet. Uansett hva som blir tatt med av smakstilsetning, så blir man lei av dette etter noen dager. Jeg blander av den grunn litt kaffe eller te i drikkevannet mitt når jeg løper for å få litt smaksvariasjon.
Som deltagere hadde vi i forkant fått beskjed om å pakke en droppbag med ekstra varmt tøy til dette spesifikke løpet. Droppbaggen blir fraktet av arrangørene mellom leirplassene. Bakgrunnen for dette var erfaringer før løpet med nedbør, minusgrader og kraftig vind. Pakkingen av droppbag var for meg nytt, men enkelt ettersom jeg kommer fra Sunnmøre hvor det er jevnt over et kjølig klima. Jeg løper hele året i all slags vær og er godt kjent med mine behov i denne type miljø.
Når jeg skal reise langt til et løp pakker jeg for sikkerhetsskyld det meste dobbelt opp, med en del i koffert, den andre og mest komprimerte delen i håndbagasje.
Det viktige med et løp som dette er å få nok søvn, hvile og kalorier nok til kroppen ettersom løpet varer i seks dager og fem løpsetapper.
Ryggsekk
For å kunne løpe raskes mulig er det da viktig å ha en kombinasjon lett og god sekk som sitter godt på kroppen. En løpesekk henger på skuldrene til motsetning til en tursekk som har mye av tyngden hvilende på hoftebeltet. En løpesekk bør også ha lommer på «mage/hoftebeltet» for oppbevaring og enkel tilgang av energibarer, elektrolytter og gel. I tillegg bør det være mulighet for montering av flaskeholder på skulderstroppene om det ikke benyttes «camelback». Den mest brukte størrelsen av sekk er mellom 25 og 35 liter. En liten sekk veier ofte litt mindre, men er ikke konstruert for å være «proppet» full. Jeg har sett flere avslitte skulderstropper og «sprengte» sekker som har sørget for en brå slutt for deltagere. På disse løp har du ingen «backup» med deg. Jo forresten! Jeg har alltid en ekstra skje med, men den er i titan og veier svært lite.
Til dette løpet hadde jeg valgt en sekk fra OMM som har fulgt meg i flere løp, men den er i det knappeste laget for seks dager med full oppakning. Som backup tok jeg i håndbagasjen med en enkel 20 liters sekk.
Flasker
Jeg foretrekker flasker i størrelse 0,75 liter fremfor «camelback» pose i sekk, da flasker er mye raskere å etterfylle underveis i løp på kontrollpostene. I tillegg gir flasker mulighet for å variere innhold, samt at det er lettere å kontrollere mengde underveis. Noen benytter «sugerør» for å slippe å ta ut flaskene av lommene hver gang de skal drikke, men jeg har bevist valgt å måtte ta ut flaskene av flaskeholderne når jeg skal drikke. Grunnlaget er at jeg veldig lett havner i en komatilværelse hvor jeg bare løper og løper… når jeg derimot må ta ut flaskene sysselsetter dette meg med litt variasjon i bevegelsene når jeg løper. På de fleste løp er det et minimumskrav på veskeholdere for to liter, så et par ekstra flasker må være med i sekken.
Til natten
Sovepose i dun var ikke så fristende med tanke på nedbør, høy luftfuktighet kombinert med erfaringen fra tidligere løp med dårlige telt som lekker som et kaffefilter. Med begrenset sol og hviletid vil soveposen ikke kunne tørkes og etterhvert vil den både bli våt og tung. Men et viktig motargument er at en sovepose i dun som holdes tørr, varmer definitivt best i forhold til vekt og god søvn er svært viktig for meg. Jeg bestemte meg for å bruke en lett syntetisk sovepose, men tok i tillegg med en ultralett dunpose i håndbagasjen i tilfelle omstendighetene endret seg.
Som underlag valgte jeg et lett oppblåsbart liggeunderlag til å ha under soveposen for å beskyttet soveposen mot fuktighet fra bakken. Til ørkenløp har jeg et lite oppblåsbart liggeunderlag til å ha inne i soveposen, alternativt bruker jeg bare «ryggplata» som tilhører ryggsekken.
En endring som kom i listen over obligatorisk utstyr til dette løpet i forhold til tidligere 4desertsløp var kravet om «varmepose» som erstatter tidligere krav om «varmeteppe» i aluminiumfolie. Jeg valgte da en varmepose som er så stor at jeg kunne tre den utenpå soveposen om det skulle komme mye nedbør, eller om det ble ekstremt kaldt.
Bekledning
Med tanke på sekk og miljø det løpes i er det viktig å velge slitesterk bekledning ettersom alt utstyr får en veldig røff behandling og jeg har ikke med mange skift.
Vi får ikke dusjet og det mangler fasiliteter for å vaske tøy, så hygiene og svette blir for mange en utfordring. Alle lukter vondt, selv de peneste damene slutter å være attraktiv etter et døgn, men lukt er ikke problemet. Et problem med tøy er at sømmene etter et par dager med oppsamling av svette har en tendens til å bli stiv av svettens saltinnhold. Når sømmene stivner gnager de ekstra mot huden, spesielt hvor ryggsekken er og i lysken. Gnager sømmen hull i huden blir såret raskt infisert og det blir noen påfølgende dager med ekstra ubehag kombinert med manglende hygiene. Derfor er type tråd i tøy viktig, samt et fåtall sydde sømmer.
Overkropp
Med bakgrunn av klima vi skulle løpe i hadde jeg bestemt meg for å løpe i en langarmet, vindtett og hurtigtørrende løpetrøye i høyden som jeg kombinerte med en varmende, men luftig kortermet som skulle brukes i jungelen også. På overkroppen blir tøyet spesielt slitt ettersom ryggsekken beveger seg for hvert skritt som tas.
Jeg har i tillegg med en lett tilgjengelig regnjakke og varm overdel til bruk etter dagsetappene.
Benklær
Svært mange liker å løpe i en kombinasjon av kort kompresjonstights og shorts som betegnes som ”2 in 1”. Jeg liker derimot å løpe i enkel kort ”maratonshorts” med nettingtruse og en liten lomme bak på korsryggen. I tillegg har jeg med en tettsittende treningsbukse som jeg benytter etter dagsetappene og gjerne sammen med regnbuksen for å få ekstra varme.
På leggene benytter jeg kompresjonslegg hovedsakelig for å beskytte mot kaktus og kratt, men også for velvære og økt blodsirkulasjon i slitne leggmuskler.
Av strømper benytter mange tå-sokker (injini-strømper) for å slippe gnagsår mellom tærne. Jeg har aldri hatt dette problemet, så jeg har med tre par ordinære strømper med innhold av merinoull og et par tykke raggsokker som benyttes etter dagsetappene på kalde kvelder.
Sko
Sko til å løpe med er alltid en utfordring ettersom det stadig kommer nye modeller og for meg er de fleste løp i forskjellige land som igjen har forskjellig terreng og klima. Hos mange deltagere i løp som går over lange distanser og flere dager hovner føttene litt opp, så ved å velge litt større sko enn normalt beholder du de fleste neglene på bena. Optimalt skulle jeg selv ha et halvt nummer større sko en hva jeg endte opp med, men ønsket størrelse var utsolgt i hele landet og for store sko er heller ikke moro. Til dette løpet tenkte jeg mye på utfordringen med nedbør, sump i jungelen og høy luftfuktighet. Det viktigste for meg var å finne et par terrengsko som tørket raskt, hadde tåkappe som beskytter sko og tær mot stein, samt en såle som er god på både hardt og gjørmete underlag.
Jeg har alltid med et par lette sandaler som jeg tar på meg etter dagsetappene for å kunne sette skoa til tørks. Sandaler er i tillegg luftig for føtter og mye lettere å ta av og på i forbindelse med å gå inn og ut av teltet.
Mat og energi
Av mat benytter jeg tørrfor til frokost og middag. Til lunsj drikker jeg proteinpulver og litt snacks. Jeg er vegetarianer så utvalget på tørrfor er begrenset og for å få litt variasjon har jeg med tørrmat fra forskjellige leverandører (Real Turmat, Adventure Food, Mountain House…).
På lange løp med en enkeletappe benytter jeg hovedsakelig bare Tailwind-pulver, men for å få litt variasjon over flere dager har jeg i tillegg med litt gel og proteinbarer. Det er for meg viktig å ha litt snacks og gjerne med salt på denne type løp. For meg er potetgull og kjeks et kjærkommen mellommåltid etter dagsetappene. For at potetgullposene skal ta minst mulig plass, stikker jeg et lite hull, moser posene og ruller de sammen, før jeg taper de.
- Lenke til Del 2. Reisen og blogg fra konkurransen
