12. plass av 161 deltagere som beste plassering på dagsetappene.
Atacama ørken er kjent for å være den tørreste plassen i verden – her er det 50 ganger tørrere enn Californias «Death Valley»..
- 161 deltagere
- 126 som fullførte alle dagsetappene
- 12. plass som beste dagsetappe
- totalt nummer 31
Sammendrag:
|
Artikler: |
5. Oktober
Da har jeg «landet» på norsk jord/snø og er ferdig med et nytt løp på 250 km. Denne gangen var det Atacama ørken med flere aktive vulkaner i Chile. Er fornøyd med 31 plass av 163 deltagere. Atacama Crossing hadde i år 10 års jubileum og jeg er nå den tredje normann som har fullført. Dette var det tøffeste løpet jeg har deltatt i på mange måter.
Takk til alle som har skrevet på min 4deserts blogg. Det var gode ord å ha med seg i de enkelte etappene.
Mine refleksjoner og utfordringer fra løpet…
VARME
Det var forventet 30-35 grader, men tempraturen var jevnt over 40 hver dag. Selv om vi hadde en god sommer i Norge er jeg ikke vant til denne varmen. Dette medfører noen utfordringer angående balanse av elektrolytter, salt og veske.
Den store utfordringen min var at fra dag 3 og i 12-13 tiden var mine ben så opphovnet at jeg ikke klarte å løpe mer, da marsjerte/gikk jeg resterende distanse. Tapte spesielt mye på den siste og lange distansen hvor jeg brukte to – tre timer mer enn tiltenkt (14 timer). Ettersom det er normalt å hovne opp hadde jeg allerede valgt et par sko som var 1-1/3 større enn normalt, men de ble alt for små, selv uten såler. Forutenom redusert tempo medførte det flere blemmer, gnagsår og færre negler på føttene.
HØYDE
Vi beveget oss mellom 2.400 – til 3.500 moh. som for meg ikke var de store utfordringer, men det var merkbart på pust. Det som var mer skummelt er den tynne luftens manglende UV-beskyttelse med stor fare for svidd hud i sola.
TØRT
Det er den tørreste ørken i verden og når vi prøvde å feste plaster på sår hadde tapen allerede tørket. Den eneste mulighet å feste plaster og tape godt nok var ved å bruke spraylim. Ulempen var at da satt det der til du dro av med hud, men det var først når løpet var ferdig.
MAT/ENERGI
Vi bærer med oss alt i ryggsekkene, så det er viktig å begrense vekten. Med seks middager i sekken ble det utfordrende når to middager var ødelagt. Det har aldri skjedd meg før men tørrforet trakk ikke til seg vann og de få kaloriene vi har med er viktig så jeg endte opp med å spise tørre kurtonger, pulver og vann. På dagsetappene benyttet jeg pulver, gel og noen gele-godteri. Gel-godteri er for meg grusomt og vanskelig å svelge. Som vegeterianer har jeg noen utfordringer angående utvalg.
SØVN
Ikke noe problem for meg med ørepropper og lue/buff som dekte ansiktet. Første natten lå jeg uten å dekke ansiktet og våknet av sand i øyne, nese og munn. Blodkaker fra nesen hver dag i løpet var helt vanlig ettersom det pustes inn mye sand, svovel og saltstøv. Det var flere som frøs ettersom det var temperaturer ned mot frysepunktet på natten.
KROPP
Fungerte fint, for utenom at jeg andre dag hadde et uhell og rullet ned et fossefall som medførte hovent kne resten av løpet, blå albue og forstuet tommel.
MENTALT
De fleste reiser sammen med noen, så det kan være litt stusslig å være alene. Jeg var heldig med de andre i teltet mitt hvor samtlige var inkluderende, noe som skapte god stemning for alle. Underveis hadde vi bare et frafall.
Jeg måtte gå en ekstra runde etter fallet i fossen for å konkludere med at jeg ønsket mer å fullføre alle dager enn å bli blant topp ti. Galgenhumor og latter ble det når jeg gikk alene i tussmørke uten lys for å oppdage at jeg hadde et minefelt på ene siden (små skilt). Tårene trillet i tillegg når jeg i måneskinn gikk over fjellet til Valle de La Luna og følte at jeg kunne plukke ned stjernene om jeg ønsket.
Men litt opp og ned ble det uansett. Det er bare å prøve å sette seg i senarioet: Løp i 3-4 timer på frossen brokoli (underlag) med en 6-10 kilos sekk og 1-2 liter vann. 43 grader, midt i en hvit saltørken hvor du ikke ser noen andre.
I tillegg var det sko full av sand som jeg ikke kunne kan ta av ettersom føtterne var så opphovnet at jeg ikke ville få skoa på igjen.
For å fungere var jeg avhengig av å drikke hvert tiende minutt, men gulpet stadig opp drikke ettersom jeg var dritt lei smaken.
«En sunnmøring som har betalt 40-50 tusen for delta, skal ha flest mulig kilometer for pengene.»
Det sies at en hver idiot kan løpe maraton, men det skal en spesiell idiot til for å løpe multistage ultra
