Målet med hedersprisen Årets Eventyrer er å bidra til å realisere store og små turprosjekter, anerkjenne en eller flere personer som har vært på sitt livs største eventyr – og som har utfordret seg selv i naturen.
Turprosjektene som løftes frem skal være kreative og spennende samtidig som hensynet til naturen blir ivaretatt. Prisen er med på å vise frem mangfoldet av eventyrere, som alle bidrar på unike måter til et varierende spekter av turer og ekspedisjoner. De nominerte eventyrerne er eventyrere som sprer turglede og øker interessen for både stort og smått friluftsliv!
Frode Lein – Evighetsmaskinen
I 2021 ble han hedret og innlemmet som eneste nye medlem i en av de mest eksklusive eliteklubbene i verden etter å ha vunnet i en konkurranse på 250 kilometer gjennom Namibias ørken. Eventyreren Frode Lein har utfordret både kropp og sjel på noen av verdens mest ugjestmilde steder i noen av verdens mest ekstreme og lengste konkurranser til fots og på ski. Han har sprengt grenser, ikke bare i søken på rekorder, men også etter søken på en indre ro. Bortsett fra egne fotspor i sand, snø og opp høye fjell, er Frode opptatt av at andre spor skal være så små som mulig.
Løpegleden til Frode har fått testet seg i tusenvis av kilometer i ekstreme temperaturer og fjelltopper 6.000 moh. Hva er det som driver en kropp som tilsynelatende kan løpe i all evighet?
For ti år siden hadde jeg et ønske om å endre livsstilen min, begynner han, så jeg begynte å løpe. Jeg søkte bedre selvfølelse og en bedre følelse i kroppen. Jeg trengte kun et par løpesko, og det å være ute i naturen har alltid gitt meg en indre ro.
Med en arbeidssituasjon der alt haster av sted og jeg tidvis fløt over til å bare fungere heller enn å leve – begynte jeg å ta pauser. Jeg trengte pausene for å bryte opp den daglige rytmen med utfordrende eventyr som mål.
Og utfordrende eventyr har det blitt mange av, fra Sydpolen til Atacama -ørkenen i Chile. Selv om de ekstreme omgivelsene kan være vanskelig å sette seg inn i, er grunnene til at han søker til løpingen noe flere av oss kan kjenne seg igjen i.
Det å være utilgjengelig gir meg tid til refleksjon og ettertanke. Jeg får rom til å korrigere retningen i livet og gleder meg over den verdien familie og venner gir meg i hverdagen. Å løpe langt og lenge er for meg som å dra ut enn propp – det tømmer bevisstheten for problemer – uten at jeg trenger å finne et svar eller løsning.
Er det noen konkrete personlighetstrekk du vil nevne som har vært viktig for å klare å gjennomføre?
Som person blir jeg trukket mot spenning og det å presse grensene. Jeg er stadig på søken etter mestringsfølelse mentalt og fysisk på flere plattformer; styrke, utholdenheten, motivasjon, utstyr, risikohåndtering, kultur og mellommenneskelige verdier.
Med femti minusgrader og hundre mil gjennom ødemarka i Alaska, Yukon i Canada og en løpetur mot Sydpolen har Frode kjent på at ikke bare løpetreningen, men kunnskap fra tidligere i livet har vært fint å ha med seg. Han nevner både førstegangstjenesten og de kristne verdiene han fikk i oppveksten som ydmykhet, samspill og toleranse for ulikheter. Under ekstreme omstendigheter bruker man alt man har lært.
Etter atten timer alene i Yukon der temperaturene sank til minus femti kommer jeg over en konkurrent på ski – vi kunne begynt å knive om pallplassen, men i stedet ble vi enige om å slå følge for å se til hverandre i resten av konkurransen. Av over femti deltagere var det på den siste dagen bare fem konkurrenter igjen – inkludert oss to. Jeg er glad vi valgte å a vare på hverandre. I etterkant av denne konkurransen var det seks personer som måtte amputere – alt fra ei tå til både armer og ben.
Hva er noe av det viktigste du har lært om deg selv etter at du startet med ultraløping?
Jeg har lært at jeg kan. At jeg får det til det jeg vil. Jeg er så heldig som har en frisk kropp, som er mer eller mindre skadefri og som responderer på trening. Og at gjennom variert og kontinuerlig trening og med god planlegging, så kan jeg gjøre det som kan oppleves som umulig eller svært vanskelig, mulig.
Jeg liker å være avskåret fra omverdenen og kjenne på hvor liten jeg er i forhold til naturen, da forsvinner alle følelser av ensomhet, stress, og bekymring – og jeg går over til et modus der jeg eksisterer. Jeg opplever, derfor er jeg.
Hva er det som setter i gang eventyrlysten hos deg?
Jeg kjenner på eventyrlyst nesten hver eneste dag. Den kan vekkes når jeg vandrer gatelangs og kjenner krydderlukter som vekker minner, eller når jeg ser bilder, leser artikler eller bøker om steder jeg har vært eller vil dra. Det vekker både eventyrlyst og en trang til å utforske. Spesielt vinterlandskap av frosne trær og snødekte fjell – da kjenner jeg det rykker til. Jeg vil være der, utfordre naturen, kjenne på sprengkulda, vinden og været. Løpe hele dagen, og ligge fornøyd og sliten i soveposen etterpå og jakte på nordlyset.
Frode har reist verden rundt og utfordret ulike typer ekstreme klima. Han har konkurrert med hele livet i en liten ryggsekk over flere dager i fjellet, i ørkenen og i jungelen. Etter å ha vært ute i naturen over lang tid, med et rent minimum i en sekk eller en pulk, så oppleves mengden av eiendeler og hverdagslig forbruk som uforståelig og litt meningsløst.
Når jeg er ute på lange eventyr, fokuserer jeg mye på å ta vare på utstyr og bekledning.
Viktighetene av å velge kvalitet blir av stor betydning i når jeg konkurrerer i ødemarka, da jeg ikke bare kan kjøpe meg noe nytt eller bytte ut underveis. Jeg lærer å reparere og ta vare på det jeg har, og dette tar jeg med meg inn i hverdagen også.
Jeg er veldig bevist på at eventyrene mine har et fotavtrykk på naturen, både når det gjelder utslipp fra transport og påvirkning på de stedene jeg besøker. Jeg prøver så godt jeg kan å holde avtrykket mitt på et minimum ved å ikke reise mer enn nødvendig, ferdes sporløst og delta på konkurranser som har søkelys på bærekraft. Det kan være arrangører som gir tilbake til lokalmiljøet, dyrebeskyttelse og som ikke legger igjen søppel i naturen.
Hvilket tips vil du gi til andre som vil komme i gang med løping/ultraløping?
Det viktigste er å oppsøke aktiviteter og treningsformer som er lystbetont og utfordrer deg mer enn sofaen. Enkelt sagt: Du bør ha en indre drivkraft og like det du skal gjøre for at det skal vare i lengden. Distansene du klarer å tilbakelegge er et resultat av hvor mye tid du setter av til trening, og det krever tålmodighet, mental styrke, planlegging og erfaring som du vil opparbeide deg over tid og ønske om å lære av andre.
Hva er en «perfekt» eventyrer for deg?
Frode smiler, samtidig som han korrigere oss, – Den “Perfekte” eventyreren for meg er ei hardnakka dame som stadig søker og tar opp konkurransen med det naturen har av utfordringer – med stor begeistring, eit lurt smil og samtidig får med seg fargene på blomsten langs med stien.
Hvilke mål har du for fremtiden?
Jeg har et ønske om å oppleve nye steder, dra på nye eventyr, og kunne dele det med kjæresten min. Tidligere har jeg gjennomført utflukter og eventyr alene, men det å kunne dele opplevelsen med ei jeg i tillegg har kjær – er noe jeg setter stor pris på.
På kort sikt – kommende halvår skal vi konkurrere 400 km nonstop i ekstrem kulde og 250 km høyt oppe i Tianfjellene.
Jeg skal også fortsette med å inspirere andre – til å ta en pause fra hverdagen for å omfavne det enkle og vakre som utfordringene i naturen byr på.
Til tross for at Frode gjerne løper jorden rundt, har han også en helt spesiell tilknytning til den norske fjellheimen, og kommer alltid hjem igjen.
Som terrengløyper er jeg veldig glad i naturen, og jeg ønsker at den skal vare, og at også barna og barnebarna mine skal ha glede av den vidunderlige smaken av rent vann fra bekken når en er tørst og kunne nyte de gode blåbæra der de ligger i lyngen langt oppe i den norske fjellheimen.
