Løpesko for 50 mil i 50 minus - Exploring the limits

Yukon Arctic Ultra, 300 miles skryter av å være «The hardest and coldest ultra race in the world». For to år siden var det +3 celsius og i år (2018) var det på langtidsvarselen meldt -20 celsius for løpsdagene.
Jeg valgte å ta med tre typer løpesko for vinter plassert i en temperatur-skala fra 0 til kaldere enn -10, men i kombinasjon av god gripeevne, «mye» såle og komfort. Konkurransen skulle vare inntil åtte døgn, 483 kilometer i et svært kupert terreng, langs elveleier og over innsjøer. I tillegg skulle deltagerne trekke hver sin pulk på rundt tyve kilo.

Ett nummer større

Når jeg skal ha løpesko til bruk på vinterstid velger jeg gjerne ett nummer større av følgende grunner:

Over lange distanser hovner bena ofte opp og da er det fint å ha litt romslige sko
Du fryser lettere og mister følelse ved langvarig bruk av trange og stramme sko
Med romslige sko kan du bruke tykkere såler og sokker, eller ett par ekstra strømper

Dette var plan og utvalg av sko jeg hadde med til Yukon:

VJ Sarva Xero 4 om temperaturen ble 0 til -5.
- I denne temperatur-skalaen vil underlag av is ha en svært glatt hinne som krever piggsko. Dette er skoa som har kombinasjonen saftig såle og pigger som gir litt friksjon. I tillegg puster de godt. Skoen har de stjerneformede piggene som gir litt ekstra friksjon på is ved at skoen ”slipper” litt ved landing – uten at det er ubehagelig. Ettersom løp på is med pigg normalt er svært belastende for muskel og ledd vil dette være positivt.
Hoka Stinson ATR 4 om temperaturen gikk ned til -10
- Når temperaturen er lavere enn -5 vil isen ha en»rimhinne» som gjør at pigger i skoa ikke er så viktig. Da kan jeg ha mer fokus på komfort, tross alt er det 483 km til mål. Stinson ATR 4 har ikke spesielt god isolering, men er blant de beste på komfort i såle.
Altra Lone Peak 3.0 Mid om temperaturen ble lavere enn -10
- Er temperaturen lavere enn -10 vil de fleste sko være kalde. For ett år siden løp jeg med Altra Lone Peak 3.0 Mid de kaldeste dagene i en 250 km konkurranse på isen mot sydpolen. De var varme og nydelig på bena, men da jeg var uheldig og tråkket i sjøvann ble de svært tunge og ville ikke tørke. En fordel med Lone Peak Mid er at de er høye nok til å dekke ankelen uten å være ubehagelig høy, som kan irritere akilles-senen.

«Altra Lone Peak Mid er sko du blir glad i»

Strømper og tilbehør

Jeg har mange flotte, avanserte og dyre strømper i forskjellige stoff-sammensetninger, men over tid har jeg fått to favoritter. Dette er enkle og «rimelige» løpestrømper i merinoull som sitter godt på foten fra Inov8 og «fingerstrømper» Injinji.
Jeg hadde i tillegg med et par ekstra godt isolerte såler til bruk i kulde eller når de andre ble fuktig/våt. Da jeg byttet ut såler underveis, puttet jeg de fuktige inn under jakken, på den måten ble de både tørket og oppvarmet av min kroppsvarme.
Jag har testet ut «gaiters» og gamasjer i mange varianter og har gode preferanser. Til enkeltstående dagsløp har Inov-8 et par gode å varme gamasjer som dekker godt over anklene som jeg bruker, men til etappeløp som dette vare et par lave gamasjer for skisko best egnet.
.

Konkurransen

Dagen løpet startet var temperaturen -37 dagen og fortsatte ned til -54. Vi hadde en gjennomsnittstemperatur på -43 i løpet av de seks dagene vi løp. Altra Lone Peak 3.0 Mid ble valgt og jeg fikk kjøpt et par lette Salomon vinterstøvler som reserve i drop-bag. Ved start observerte jeg fire – fem personer som også hadde valgt Lone Peak Mid som løpesko.
Senere den første løpsdagen, ankom jeg et kontrollpunkt som var en type «fjellstue» og mållinjen for maratondistansen. Inngangspartiet var på fem kvadrat hvor det var registrering av alle utøvere fra maraton, 100 og 300 miles og hvor vi måtte ta av yttertøy og sko. Inne var det servering av varm mat hvor de fleste tok en liten pause. Her diskuterte vi valg av utstyr og hvor fornøyd jeg var med valg av løpesko som var varme, tørre og gode.

Reserve-sko

Da jeg skulle fortsette, hadde noen byttet ut mine nye og tørre Lone Peak med et eldre par som var godt brukt og søkkvåt, men samme størrelse. Jeg ble litt forbanna, men fikk hjelp av arrangøren til å hente ut reserveskoa fra Salomon. Arrangøren fikk både tørket og levert tilbake de «gamle» Lone Peak dagen derpå. Med tykkere reservesko som skulle tåle mer kulde frøs jeg meg igjennom natten. Overdelen på skoa pustet ikke spesielt godt og kondensen blir til is i skoen. På grunn av skoens utforming og en negl som jeg mistet i Himalaya måneden før, fikk jeg en liten blemme på en tå.

Dagen derpå fikk jeg tilbake et par tørre, men «godt brukte» Lone Peak – De satt på bena de resterende dagene i løpet. Arrangøren hadde prøvd å finne den «heldige» som hadde tatt feil sko, men uten hell.
Underveis i løpet byttet jeg såler, noe som ikke var spesielt vellykket ettersom Altra har en bred tåboks som «normale» såler ikke klarer å fylle ut på sidene.
Den polstrede ankelstøtten på Altra Lone Peak 3.0 Mid ga en svært god støtte i kuppert terreng med uante vridninger som følge av at jeg hadde en pulk på slep.