Eg er ein godt trent mann på 56 år, ca. 70 kilo, 177,8 cm høg, kvilepuls på 31 og makspuls på 183. Forberedelsene mine til The Track, starta med fleire utfordringar. I lengre tid har eg slitt med periodar med tung pust, og i vinter pådrog eg meg ein lungebetennelse. Dei siste to åra har eg hatt fleire besøk hos lungeklinikken for å kartleggja dette problemet, og førebels konklusjon viser at eg har utvikla astma, truleg som følgje av mange langvarige opphald i ekstrem kulde med ekstrem belastning.
I tillegg klarte eg i januar 2025 å vere uheldig under ein fjelltur til Snøhetta med fjellski. Ein mindre vellykka telemarkssving i skare-snø medførte ei delvis avriving av fremre korsband i kneet. Med smertar og svikt i kneet vart eg nøydd til å leggja opp treninga med fokus på rehabilitering og alternativ belastning.
Langrenn
Med desse utfordringane valde eg eit frustrerande kort treningsprogram med effektive rehabiliterande økter tre gonger i veka. Hovuddelen av kondisjonstreninga gjekk føre seg med klassisk langrennsteknikk på ski, som gav meg høve til effektiv aerob trening med låg belastning på kneet. Trening utandørs i variert vær gir dessuten ei verdifull mental robusthet, betre humør og ei kjensle av frihet som er viktig både for problemløysing og motivasjon.
HIIT
For å maksimere utbyttet av treninga inkluderte eg høgintensiv intervalltrening (HIIT) som eg normalt berre har på måndagar saman med treningsgruppa Nittedal Banquet Racer. Denne treningsformen forbetra det maksimale oksygenopptaket mitt, anaerobe terskel og løpsøkonomien. Eksempel på HIIT-øktene mine er intervaller som 4×4 minutt med max intensitet og 2 minutts kvile, og 10×1 minutt sprint med 1 minutts kvile. For økt fokus under desse øktene benytter eg min Enduro 3 for start/stopp og for å overvaka pulssoner, restitusjontid og treningsbelastning, som gjer at eg kan optimalisere intensitet og restitusjon.
Styrketrening
Styrketreninga har litt spesifikt retta mot å stabilisera kneet og byggja opp nødvendig styrke for The Track. Dei styrkeøvingane eg synes være effektive og nyttar oftast er knebøy, utfall, markløft og kjerneøvelser som Russian twist. Desse øvingane var avgjerande for å styrkja bein, rygg og kjernemuskulatur, og dermed gjera meg i stand til å handtera belastninga frå å bera ein sekk over lengre distansar.
Valget med økt bruk av HIIT som ein sentral del av treninga viste seg å vere ein suksess
Eg fullførte The Track – 520 km med ei imponerande tid på 67 timar, 59 minutt og 5 sekund og oppnådde ein sterk fjerdeplass, noko som stadfesta verdien av min målretta, detaljerte og vitskapleg funderte treningsstrategi.
Utstyr og fokus
Når eg forbererder meg til ein ekstrem konkurranse som The Track, handlar det om meir enn fysikk. Selvledelse speler ei avgjerande rolle for å prestera optimalt. Ein viktig del av denne prosessen er å fjerna uromoment og det uvisse, slik at eg kan ha all fokus mot sjølve løpet og bevege meg raskast mulig.
Å ha FULL kontroll på eiget utstyr er avgjerande for å unngå distraksjonar og mental uvisse i konkurransen. Når eg ser konkurrentar gjere andre utstyrsmessige val, kan det lett oppstå tvil og nervøsitet. Her har eg vorte flink å stola på mine eigne val. Og gjennom lang erfaring har eg lært at det enklaste elle lettaste valet ikkje alltid er det beste. Å finne rett balanse mellom vekt, robusthet og funksjonalitet i utstyr er derfor heilt avgjerande.
Eg jobba proaktivt med å kartlegge svakheter i mine val av utstyr før konkurransen. Gjennom grundige vurderingar ser eg både på sannsynlighet og konsekvens ved eventuelle svikt i utstyret. Sidan eg ikkje kan bytte ut utstyr undervegs, må eg vere klar med alternative og supplerande løysingar. Til dømes har eg valt ein av dei lettaste soveposane på marknaden, tilpassa dei antatte temperaturane i området. Dersom temperaturane søkk lågare enn venta, må eg kunna nytta andre utstyr som overlevelsesduk eller ekstra kledning som å tre ei jakke over føttene for å supplere.
For matforsyning har eg valt frysetørka mat frå Real Turmat, som gir høg kaloritet med låg vekt, og sikrar minst 2000 kaloriar per dag. Når det gjeld matlaging, har eg valt ein lett og effektiv Esbit Pocket Stove, sidan det er forbode med gass og flytande brensel under løpet.
Gjennom nøye planlegging og risikovurdering av alle mine utstyrsval sikrar eg at eg kan møta utfordringar på ein proaktiv måte, med ein klar strategi når ting ikkje går etter planen. Denne systematiske tilnærminga til sjølvleiing gir meg tryggleik, reduserer uvisse og let meg konsentrere meg fullt og heilt om å prestera på mitt aller beste under dei krevjande forholda som The Track gir oss.
Mental belastning
Å delta i ein krevjande konkurranse som THE TRACK inneber store mentale utfordringar. Uavklart helsesituasjon i forkant, som krav om ekstra medisinske undersøkingar fordi eg har 31 i hvilepuls og uvisse rundt ansvaret til arrangøren, kan skapa tvil, uro og redusert prestasjonsevne. Denne typen uvisse aukar stressnivået og kan påverka mi avgjerd undervegs, særleg ved vurderingar om å yte det lille ekstra og eiga helse og tryggleik.
Å delta i konkurransen THE TRACK Australia innebar store mentale utfordringar for meg. To dagar før løpsstart fekk eg beskjed frå arrangøren om å levera oppdatert EKG og medisinsk sertifikat, noko som skapte stor uvisse og stress då dokumentasjonen ikkje var klar ved start. Dette førte til at eg måtte signera eit dokument der arrangøren fråskreiv seg sitt ansvar for meg, noko som auka bekymringa rundt eiga helse og tryggleik.
Eg hadde også profesjonelle forpliktingar med eit jobbintervju og tilhøyrande innlevering av case samt oppgåver som måtte løysast i teltet kvelden før løpet starta, utan tilgang til internett. Påfølgande natt brukte eg til å løpe for å til eit område med mobildekning. Uvissheten rundt innlevering, påfølgande intervju, og konsekvensane det kunne ha for jobbsøknaden min, følgde meg gjennom heile løpet. – Får eg være med videre i prosessen, er eg utdatert eller for gamal….
Privat opplevde eg i tillegg stor emosjonell uro, då eg på reisa fekk vita at mi kjære tante hadde gått bort same dag og at mor mi måtte reisa åleine langt av garde for å delta i gravferda. Dette gav meg ei tung kjensle av at eg burde vore heime med familien.
Eg kjende også uvisse rundt eigen fysisk kapasitet, med ein kneskade og astma, og dessutan ei avgrensa treningsmengde før konkurransen. Samanlikninga med konkurrentar som var profesjonelle idrettsutøvarar i 20 – 30 åra med betre førebuingar gjorde meg litt tvilande til min eigen prestasjonsevne.
God sjølvleiing vart derfor avgjerande. Eg måtte aktivt handtera stress, setja grenser for bekymringar undervegs og prioritera det eg sjølv rår over og kan kontrollere. God egencoaching gir meg verktøy til mentalt fokus, stressmeistring og handtering av både indre og ytre press, noko som var heilt nødvendig for at eg skulle gjennomføre løpet med god kvalitet og ei positiv konkurranseoppleving.
Målet mitt var i samråd med min kjæraste – å fullføre alle dei 520 kilometerene som konkurransen hadde å tilby.
Det er ikkje omgivelsene som bestemme utfallet,
og gi fan i resten!
men min evne til å opprettholde fokus på det som er viktig
